Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
De elendige 355
er slutt for alltid. Jeg er ganske alene. A Gud. Å Gud!
Jeg får aldri se henne mere.»
Med det samme banket det på doren.
IV
Samme dagen eller rettere samme kvelden, nettop med
det samme Marius hadde reist sig fra bordet oa hadde
gått til arbeidsværelset for å se gjennem nogen dokumens
ter, hadde Rasque gitt ham et brev og sagt: "Den man*
nen som har skrevet dette brevet venter ute i forvæ*
reiset.» Cosette hadde tatt bestefaren under armen og
hadde gått en tur i haven.
Et brev kan som et menneske se dårlig ut. Simpelt
papir, klosset sammenlegning, bare ved utseendet vekker
visse skrivelser mishag. Det brevet Basque hadde kom*
met med var av den slags. Marius tok det. Det luktet
av tobakk. Ikke noget vekker minner bedre enn lukt.
Marius hus.ket denne tobakkslukten. Han så på utenpå*
skriften: «Til Herr, herr baron Pommerei. I hans pale.»
Tobakken fikk ham til å kjenne igjen skriften. En kunde
gjerne si at erindring har sine lynglimt. Marius fikk
plutselig klarhet ved et slikt lynglimt. Luktesansen, denne
hemmclighetsfulle hukommelscsvekkeren, hadde kalt en
hel verden til live i hans sjel: Der var jo det samme
papiret, brettet på samme måten, det samme bleke b!ek«
ket, det var den kjente håndskriften også; men især var
det tobakken. Han så Jondrettes loftsrum for sig. For
et underlig skjebnespill! Ett av de sporene han så lenge
hadde lett efter, det som han like til det siste hadde gjort
sig så stor moie for å finne og som han hadde tapt for
alltid, kom nu av sig seiv til ham. Han brettet ivrig
brevet ut og leste:
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
