Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
372 Victor Hugo
må ut, du har nøkkelen, gi mig den.» Denne galei*
slaven var fryktelig sterk. Det nyttet ikke å si nei. Men
han som hadde nøkkelen, prøvde likevel å underhandle,
bare for å vinne tid; han så på den døde, men kunde
ikke se annet enn at han var ung, velklædd, og så ut
som han var rik, men helt ukjennelig av blod. Mens de
snakket sammen, fant han leilighet til hemmelig og uten
at morderen la merke til det, å rive av et stykke av den
myrdedes frakk. Bevismiddel, skjønner De; middel til å
komme på spor efter saken og bevise forbrytelsen. Han
stakk bevismidlet i lommen. Så åpnet han gitteret, slapp
mannen ut med børen på ryggen, lukket gitteret igjen
og skyndte sig vekk, fordi han ikke hadde lyst til å bli
biandet nærmere inn i historien og fremforalt fordi han
ikke vilde være til stede når morderen kastet liket i elven.
De skjønner det hele nu. Den mannen som bar liket var
Jean Valjean, den som hadde nøkkelen snakker til Dem
nu, og stykket av frakken »
Thénardier brøt av og trakk op av lommen en avrevet
sort tøilapp full av mørke flekker, og mellem pekefinger
ren og tommelfingeren holdt han den op foran øinene sine.
Marius hadde reist sig op, blek, næsten åndeløs, med
øinene stivt festet på tøilappen, og uten å si et ord og
uten å ta øinene fra tøilappen, gikk han baklengs bort
til veggen, strakte høire arm bak sig, famlet langs veggen
til han fant en nøkkel som stod i låsen på et veggskap
like ved kaminen. Han grep tak i nøkkelen, åpnet skapet,
stakk armen inn i det uten å se sig rundt og uten at de
skremte øinene et øieblikk slapp lappen som Thénardier
holdt frem foran sig.
Imens fortsatte Thénardier: «Herr baron. Jeg har de
aller vektigste grunner til å tro at den fremmede som
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
