- Project Runeberg -  De elendige / III /
382

(1930) [MARC] Author: Victor Hugo Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Victor Hugo
382
på. var et ganske tvdelig sporsmål. Lægen svarte på
spørsmålet med et uttrykksfullt blikk.
«Om tingene mishager oss.» sa Jean Valjean, «er det
ikke nogen grunn til å være urettferdig mot Gud.» Det
blcv stille en stund. Det lå som et trykk over brystet
på dem alle sammen. Jean Valjean vendte sig mot
Cosette. Han gav sig til å stirre på henne som om ban
vilde ta synet av henne med inn i evighetcn. Fra dei
skyggedypet han alt hadde trådt ned i var der enda mulig
for ham å fole lykksalighet over å se Cosette. Gjen*
skinnet av hennes yndige ansikt falt over hans bleke åsyn.
Lægen følte ham på pulsen. «Å, det var nok dere han
trengte til.» mumlet han og så på Cosette og Marius.
Og så bøide han sig bort til Marius og hvisket i oret på
ham: «For sent!» Næsten uten å ta oinene fra Cosette
så Jean Valjean rolig på Marius og lægen. De horte ham
hviske næsten lydløst: «Det er ikke farlig å dø; men fryk*
telig ikke å få leve.» Plutselig reiste han sig op. At
kreftene kommer igjen, er stundom et varsel om selve
dødskampen. Han gikk med faste skritt bort til veggen,
skjøv til side Marius og lægen som vilde hjelpe ham. tok
ned av veggen det Ulle kobberkrusifikset som hang der,
og gikk tilbake til plassen sin. fri og lett som om han
var ganske frisk: så såtte han krusifikset på bordet og
sa: «Der er den store martyren.» Så falt han sammen,
hodet dinglet frem og tilbake som om gravsvimmelheten
grep ham, og neglene på hendene, som lå på knærne,
grov sig inn i toiet i benklærne. Cosette holdt ham oin
skuldrene og hulket og prøvde å snakke til ham uten å
få det til. En skjelnet ord som disse: «Far! Gå ikke fra
oss. Kan det være mulig at vi har funnet dig igjen bare
for å miste dig.»
En kunde tale om dødskampens slangebuktninger. Den

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:34:40 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvelendige/3/0386.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free