Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II. Ordenes former, d. e. deres endelser og uttale, av de norsknorske gjort til alt målstrævs hovedsak og kjærne - Den, som bor i et glashus o. s. v.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
67
lettere vil finne tilslutning og støtte i alle landsdeler
æn nogen annen stedlig (lokal) Dialekt, som det kunde
bli spørsmål om å bygge vårt fræmtids-bokmål på.
Den dannede klasses tale blir gjærne rost som
dialekt/n og som motsætning til landskaps- eller bygde
mål. Men i virkeligheten ær den jo en „Dialekt", for
så vidt som den ikke omfatter mere æn en del av det
hele folk.
Men ær den vel mere i andre land heller? Den
landsgyldige franske eller engelske uttale, som følges i
alle de to landes skoler, i alle teater osv., og som
våre skolebarn lærer å læse ut av de franske og eng.
bøker, hører jo egentlig hjemme bare blant samme to
lands dannede klasse, først og fræmst da i hvært lands
hovedstad. Et slikt påfund, som å ville skyte den for
glug og lage en ny mønster- eller landsgyldig tale ut av
enten et enkelt landskaps eller av „et sammenrøre"
(jfr. Maalreisningen av H. Ross s. 5) av flere landskaps
almu-uttale, har nok våre norsknorske like fra værdens
skapelse til nu været ene om. Den „dannede" Dialekt
kan være utgåt fra et bondemål, således som den
danske fra Sjællands, nærmest vel fra målet omkring
og i hovedstaden; den kan vel også i tidens løp la
sig påvirke av almu-målet hist og hær; men når en
-mønstertale engang ær til, kan den vist aldrig vilkår
lig kastes og et almu-mønstermål la sig sætte i stedet.
Den, som bor i et glashus 0. s. v.
At målstræverne fore-gir, at norsk og dansk utgave
(eller „Sprog") aldrig kan forsones, aldrig vil tillate
nogen tiljævning eller overgang inbyrdes, men altid
blir som olje mot vatten, ær så meget mere vågsamt
av dem, som deres eget mønstermål jo også foreligger
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
