- Project Runeberg -  Henrik Ibsens Kvindeskikkelser /
35

(1893) [MARC] Author: Lou Andreas-Salomé Translator: Hulda Garborg With: Arne Garborg
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nora

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Nora.

’35

bart forenes for Menneskeblikket, — svæver der et
Forjættelsens og Forsoningens Billede for hende, maaske
kun for at vige længer og længer bort for hvert Skridt,
hun nærmer sig, altid lige uopnaaeligt for hende, —
ligesom alle vore Idealer forvandler sig og stiger med
vor egen Udvikling, og ligesom vor V andring mod
Idealerne — mod den forsonende Himmellinje i Horisonten
altid bliver en Vandring i Uendelighed.

I det freidige Mod og den Tro, som trods alt besjæler
hende, ligger den Overlegenhed og seirrige Magt, med
hvilken Nora betvinger sin Mand. Et saadant
Barnesinds Mandighed og Stridbarhed er det, hans Erfaring
og Fornuft lidt efter lidt strækker Vaaben for. Ud af
hans Selvbevidsthed og hans Selvbehag stiger det
underligt op i ham som en hemmelighedsfuld Magt, for hvilken
lian maa bøie sig. Han, som med overlegen
Overbærenhed har set ned paa sin lille Nora, finder overfor hendes
barnlige Idealismes naive Dristighed tilslut kun det
ydmyge Løfte: »Jeg har Kraft til at blive en anden.«

Det er ham, som om Barnet i ham efter en lang
tung Sovn endnu engang er vakt, — Barnet, som endnu
kan vorde, som endnu kjender et Blik udover sig selv,
og som ubekymret for al Værdighed og Holdning
begjærlig strækker sig for at blive større, Barnet, som
endnu ser et Under svæve over sin egen Fortræffelighed
og strax med straalende Øine kjækt hæver begge sine
Barnehænder op mod det. Men kun langsomt vaagner
det i ham. Ikke med Noras overbeviste, freidige Kraft,
men nølende, hjelpeløst, — saaledes som det maa vaagne
i en Menneskeaand, der tror sig altfor voxen, og hvis Sjæl

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Dec 20 19:51:08 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ibsenkvind/0041.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free