- Project Runeberg -  Ida Elisabeth /
24

(1932) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I - 1

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Efter farens død forsøkte hun sig allikevei hun
fik plass i en industriforretning og gik paa syskole
om kvelden. De to aarene hun var i frøken Myhres
forretning var den hyggeligste tiden hun hadde hatt
mens hun var i Oslo. Men saa skulde den gamle
gaarden rives og frøken Myhre, som hadde handlet
der i firti aar, trak sig likegodt tilbake fra forretnings*
livet. Der stod hun. Rent tilfældig traf hun en ven
av sin far, og han lot hende faa en post paa sit kom
tor. Den var hverken til at leve eller dø av. Da
Frithjof tørnet op visste hun at hun sagtens kom til
at bli sagt op med det første; der var blit oprettet
for mange saanne rent overflødige poster paa det kom
toret, for døtre til chefernes venner, og alle de andre
var flinkere end hun.
Hun hadde været saa forsigtig i disse aarene.
Efter utgangen paa den historien med Frithjof var
hun saa skræmt og beskjæmmet saa hun trak sig
sammen som et rædcl dyr, bare et mandfolk forsøkte
noget som lignet en tilnærmelse overfor hende. De
var ikke fristende heller, denslags eventyr som laa
indenfor hendes rækkevidde. Hun hadde nok truffet
nogen fyrer som gjerne vilde spendere paa hende og
skaffe hende en smule morro. Men hun visste pri*
sen. Og hun vilde ikke dypere ned. Hun maatte
holde sig i skindet nu. Engang til og saa var det
bene veien i bissevovverne.
Frithjof kom, og hun syntes han var blit pen.
Han mindet litt vel meget om en kjøttmorel da alt,
av de gule og røde. Men han var da ordentlig vok*
sen, og ordentlig klædd, med rene negler det var
især det som fik hende til at synes, han var ikke
nogen gutunge længer. Han hadde kontorpost hos
en fætter av sin mor musikken, nei den hadde
han lagt paa hylden; der var saamen mere end nok
av musikerspirer i verden allikevei, sa han overle
gent. Det var vel noget han hadde hørt nogen si. Hvad
han ikke sa var, at det var gaatt med det som med

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Dec 20 19:51:19 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/idaelisa/0030.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free