- Project Runeberg -  Ida Elisabeth /
33

(1932) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I - 1

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

33
og den inderste pollen laa forut som en rund hvit
slette. Inde hvor raaken sluttet stod en liten klynge
folk med kjelker og kasser paa iskanten, en slæde
med en liten blakk hest foran og Gud hjelpe
hende, Forden opdaget Ida Elisabeth. Fremme ved
førerplassen sat en liten tull som var pakket ind i
noget høirødt Sølvi i hendes egen gamle golfjakke.
I angsten var det som noget brast inde i hende
seiv ogsaa, og fortvilelsen vældet op som det svarte
og kolde vandet under skibsbaugens støt fremover.
Frithjof hadde gaatt og gjort det allikevel, mens hun
var borte —.
Nu kom han springende fremover mot baaten
som la til ung og høi og litt tykkfalden allerede;
den lyse pandeluggen hans under skindluen var hvit*
rimet, det kjøttfulde ansikt rødt og friskt av kulden.
Han viftet op til hende og ropte velkommen! saa
det ljomet.
Ida Elisabeth viftet matt tilbake en gang; saa
snudde hun og løp. Hun maatte nedenunder og
hente Kallemand.
Idet hun styrtet ned trappen, samlet hendes sind
og sanser alting til ett billede det svarte vand hvor
isflakerne drev og singlet, den hvite flaten av islagt
fjord og mandens straalende sunde og anelsesløse
ansigt, og husene inde paa stranden under de tunge
fjeld. Og høit oppe over bygden det første gyldne
morgensolskin som lyste over snebræerne mot luften.
Hun følte übændig, ikke som tanker, men som drift,
at hun maatte, paa den ene eller den anden maaten,
holde noget i sin sjæl springende, som en fontæne
driver vandstraalerne tilveirs ustanselig, mot utsigten
utover de hvite, solgyldte fjeldpander og den store
himmelklokke om hun aldrig saa meget sat fast
paa stranden nedenunder i skyggen.
3 - Urcdset

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Dec 20 19:51:19 2023 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/idaelisa/0039.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free