- Project Runeberg -  Ida Elisabeth /
34

(1932) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I - 2

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

34
Den vinteren og vaaren som fulgte syntes Ida
Elisabeth sommetider nei nu greiet hun ikke mere.
Saa tok hun likesom sig selv i nakken : Vist greiet
hun det. For hun maatte altsaa.
Hun var paa vei igjen, det var nok sikkert. Viss*
heten om det vakte den samme stormende følelse i
hende som hun hadde kjendt de andre gangene: hun
vilde slaas for det som hørte hende til. Hun hadde
bare sig selv at stole paa noget maatte hun
gjøre -
Men det var saa litet hun kunde gjøre. Sende
ut regninger til kunder som skyldte hende penger
det var ikke store beløp det dreiet sig om, men
det vilde da ha monnet, om hun bare hadde kunnet
faa ind halvten av det som hun hadde tilgode. Men
det var litet penger mellem folk. Dager igjennem
kom der ikke et menneske indom butikken, andet
end en smaapike som skulde ha en traadsnelle eller
en kone som kjøpte nogen knapper og bendler. Hele
februar igjennem var det saant frygtelig veir ogsaa,
storm og regn, saa hele bygden laa under blank
haalke, og saa kom det snestorm og regn og storm
igjen. Barna kunde omtrent ikke komme utenom
døren, og Kallemand især blev grinet og maset; det
gik smaatt med at faa ham ordentlig frisk igjen.
Han manglet aldeles matlyst; hun gav ham egg mor*
gen og aften hønerne hendes hadde begyndt at
verpe noksaa bra men selv det var det ofte van*
skelig at faa i ham.
Hun gik og kjendte sig som fortæret av denne
brændende kamplyst om hun kunde faatt bugt
med noget av alt det som gjorde dagene saa utrygge
for hende. Der var ikke andet hun kunde gjøre end
passe butikken, huset sit, barna, hønerne. Hun nyt*
tet tiden nu, mens det var saa stille i forretningen,
fik sydd vaarkaape til Sølvi av den gamle spaser*

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Dec 20 19:51:19 2023 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/idaelisa/0040.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free