- Project Runeberg -  Ida Elisabeth /
83

(1932) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I - 4

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

træthetsmørke som en skog i nattevinden eller som
tang røres i strømmen tanker om barna først og
fremst, men ogsaa om de andre menneskene som hørte
til i hendes liv dem som hun var glad iog dem
som hun var litet glad i. I smaa rappe blink kom
hun til at huske paa ting som fik hende til at smile,
lysninger av glæde og skygger av tristhet strøk gjen*
nem hendes sind. Men dette var livet, meget mere
end det hun oplevet i det barske, krævende dagslys,
hvor hun altid maatte være paa vagt og stridsberedt
og blev skarp seiv, fordi det trængtes mest at hun
var paa vagt bestandig, saa op for alt som kunde
gaa galt eller var galt, siden alt galt rummet trusler
mot deres velferd som hun maatte ta tørnen for. Men
det var deilig at faa sitte litt og kjende den søte dø*
sighet dække alt slikt med skumring, mens alle de
glæder som hun ikke kunde la sig distrahere av un*
der dagens stræv lyste frem av tusmørket.
Hun reiste sig. Saa stilt som hun kunde listet
hun bort til de to smaa sengene.
Sølvi sov bundløst dypt. Men da hun bøiet sig
over gutten saa hun at han laa med vidaapne øine.
«Men Carl da er du vaaken endda, vesle ven*
nen min?»
«Mamma,» hvisket han ivrig. «Faar nissen ligge i
senga mi da?»
Hun smaalo litt. Æsken med prospektkortene
stod i det andet vinduet. Ida Elisabeth lette igjen*
nem den mot det bleke lys fra kveldshimmelen, fandt
det brækkede og skitne kortet med nissen og jule*
grisen som Karlemand elsket slik.
«Derl Men nu maa du være snil gut, lægge dig
pent og sove.»
Gutten sukket lyksalig og tok kortet til sig ned
under teppet. Moren blev staaende litt, lot sin haand
gli frydefuldt følende over den runde barnepanden,
kindets og halsens myke spinkelhet: «Men nu maa
du sove, lille gutten min sov nu da —»

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Dec 20 19:51:19 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/idaelisa/0089.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free