- Project Runeberg -  Ida Elisabeth /
98

(1932) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I - 5

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

98
hun først skulde be nogen om at gjøre noget for
sig, saa vilde hun heller gjøre det seiv, hvis hun saa*
sandt kunde —.
Saan var det nu engang. Men det var synd paa
de andre ogsaa at det var slik.
«Jeg mente ialfald ikke noget vondt med det,» sa
hun og sukket litt.
«Nei kjære du kan da begripe at jeg forstod
det.» Med mysende øine og læberne knepet sam*
men over et betydningsfuldt smil sat han og vippet
paa stolen og nikket over til hende.
«Du kan altsaa bli noksaa sjalu paa manden din
endda da?» lo han ertende.
Ida Elisabeth la sammen den færdigstoppede gen*
seren og tok et nyt plagg fra kurven. Selvfølgelig
trodde han at det var det—.
«Jeg _ vet ialfald ikke hvorfor du skal la alle de
gamle kjærringerne faa nogenting at skravle om.»
«Jo du er god du!» lo han endda mere opmun*
tret.
blev det da slut paa hans utfiugter til
Vallerviken erter dette. Else ogsaa holdt sig mere til
huset. Hun og Frithjof hadde vistnok drøftet sa*
kerne. Det kunde hænde at Else kom av sig seiv
og spurte, om der var noget hun skulde gjore, og
Ida Elisabeth begyndte at tænke, det var" kanske
hendes egen feil, naar hun ikke hadde klart at lære
op Hile Else det mindste, Kanske med litt mere taal*
modjghet -. Det viste sig bare at litt taalmodighet
var ikke nok. Else maatte ha ind alt theskevis. Ida
Elisabeth selv gik og blev ikke ordentlig frisk efter
den sisste barselsengen ikke noget bestemt feilte
hende, hun kjendte sig bare kraftløs og urolig, ilter
paa en rar, ekkel maate. Og denne sykelige ’ulyst*
fornemmelsen blev netop mest plagsom, naar Frithjof
og Else rigtig skulde vise sig snille og føielige" -
de la nu ofte for dagen at de syntes, de hadde det

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Dec 20 19:51:19 2023 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/idaelisa/0104.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free