- Project Runeberg -  Ida Elisabeth /
105

(1932) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I - 5

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

105
gjerne ha,» ropte han efter hende, idet hun gik ut
paa kjøkkenet.
Paa en maate hadde det irritert hende, mens hun
stelte den store kjøttfulde og hvite mandskroppen
som det skulde været en unge. Men samtidig var
der noget beroligende ved det det var som det
ikke kunde være saa alvorlig, naar Frithjof var saa
komisk. Angsten for Sølvi kom likesom paa avstand,
naar hun ikke kunde la være baade at ærgre sig og
more sig over Frithjof.
Theen og smørbrødene kunde han ekspedere seiv,
men hun maatte jo gi ham speileggene. Og han for*
klarte og forklarte imens, og ovenpaa hos Esbjørn*
sens hørte hun Karlemand springe over gulvet. Det
kunde ikke være saa farlig med Sølvi.
Hun dyttet tepperne godt ned omkring Frithjof
og slukket hos ham, før hun gik og satte sig inde
hos Sølvi. Han sov som en sten da det blev pikket
paa ruten og Ida Elisabeth gik for at lukke op for
doktorfruen.
Først om kvelden den femte dagen gik det op
for Ida Elisabeth at der var fare paa færde. _
Hun var blit vant til den nye tilstand i huset;
det var som den hadde varet en evighet alt. Sølvi
ynket sig noksaa meget, feberen gik op og ned, og
det var ikke mulig at skjønne, om hun var klar, naar
hun var vaaken. Indimellem sa hun noget, men det
var ikke godt at forstaa det, de to fortænderne var
ute og hun var saa hoven i munden ogsaa. «Det
er ikke værdt De forsøker at snakke til hende,» sa
doktorfruen en kveld, men hun lot til at synes, alting
gik regelret. Hun hadde forbudt besøk hos Frithjof
inde i stuen, saa han maatte nøie sig med at kon=
versere hende og Olise Langeland i høilydt hviske*
tone, naar de hadde tid til at stanse ved sengen hans.
Olise el tederte i butikken og hjalp Ida Elisa*
beth med husstellet, tok uopfordret og vasket alt det

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Dec 20 19:51:19 2023 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/idaelisa/0111.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free