- Project Runeberg -  Ida Elisabeth /
133

(1932) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I - 6

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

133
fiffet op den gamle blaa georgettekjolen sin, men ikke
været heldig med den; den var for gammel nu. Og
fru Meisling og døtrene, i virkeligheten var de ikke
saa forfærdelig flot klædd, men de virket saan. Fru
Meisling var egentlig nærmest stygg, med et litet
rynket ansigt og fremstaaende tænder, men hun tok
sig saa stilig ut, sortklædd altid. Døtrene saa ut
som de hadde steppet ret ut av et engelsk magazin,
med lyst bobbet haar om de friske ansigterne, og
altfor utringede lysegrønne aftenkjoler. For en gangs
skyld var Ida Elisabeth enig med sin svigermor,
endda hun ikke svarte noget, da den anden gjorde
nogen bemerkninger om Meislingsmaapikernes nakne
rygger. . ~ .
Men maten og vinen var udmerket naturligvis —.
Jens Braatø holdt sit lille foredrag om drikkekultur
og lot til at like sig glugg ihjel.
Ciss Oxley figurerte som enslags vertinde og
hadde paa sig en aldeles deilig kjole av staalgraatt
chiffonfløil. Det faldt Ida Elisabeth ind den gamle
hakan, Lars Sommervold, han skulde nu vel aldrig
ha planer med Cecilie Oxley nu? Hvis hun hadde
tatt ham paa ordet dengangen isommer, hadde hun
kanske kunnet bli den som raadet i dette hjemmet.
Ikke at hun angret; aldrig et øieblik hadde hun tænkt
paa at ta hans forslag alvorlig. Men at han aldrig
hadde saa meget som hentydet til det siden, det
følte hun allikevel som litt av en besvikelse. Hendes
far hadde fortalt, i Spanien var det saan at naar en
gjest roste huset deres eller noget i det, sa folk: alt
mit er Deres. Men man fik passe sig for at ta dem
paa ordet. Kanske det var noget saant med doktor
Sommervold ogsaa.
De sat omkring i den store stuen med de klisne
likørglas foran sig og den sisste kolde kaffeskvetten
i kopperne; ved flygelet var fru Meisling midt i en
uendelig lang sonate - da doktor Sommervold kom
bort til Frithjof.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Dec 20 19:51:19 2023 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/idaelisa/0139.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free