- Project Runeberg -  Ida Elisabeth /
145

(1932) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I - 7

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

145
Hun var mere oplagt til at stanse og snakke med
folk som de møtte. «Han er blit ordentlig kjæk
ivaar,» sa de om Carl, og «hvor godt De ser ut, fru
Braatø.» Hun var villigere til at prate med kunderne
sine og le av det de fortalte underbevisst gik hun
ut fra at der var ikke stort at si om hendes eget liv
længer; det faldt hende ikke ind at sommergjesterne
drøftet Frithjofs fravær og hvad det skulde betyde.
Sommetider blev hun buden op til Esbjørnsens
paa kaffe søndag eftermiddag, og nogen ganger stak
hun indom til Marit for at se paa blomsterne hen*
des. Hun fik avlæggere av fuchsierne hendes og en
liten Louis Philippe som allerede var i groning og
blomstret med røde klokker.
Carl var ikke nær saa snil til at la sig lægge
i seng uten protester denne sommeren sommetider
maatte hun likefrem ta ham med en trumf. Og naar
hun endelig hadde faatt buksebjønnen paa ham, hændte
det at han prøvet rømme han bykset ivei med
smaa uvante flaks og spinkle, prøvende skrik av
vilterhet. Moren fakket ham, tok ham op i armene
sine og bar ham bort til sengen:
«Saa, nu er det slut for idag nu lægger du dig
pent og soverl Gutten min, gutten min, lille lille
gutten min —.» Hun knuget ham indtil sig og kysset
ham, med øinene haardt lukket, fordi taarerne vilde
frem. Tanken paa Sølvi var like ved bestandig, som
en liten skygge fulgte den hende, snart var den like*
som litt bakom, snart tætt indtil hende. Men naar
hun huserte med at faa gutungen iseng om kvelden
var det som Sølvis latter spøkte i alle kroker, og det
var ikke til at begripe at ikke ungen var her etsteds
i rummene og ventet paa at la sig fange av moren
hun med.
Frithjof skrev i ny og næ og fortalte om store
planer som han hadde. En fin violin hadde han
faatt kjøpt saa billig, og nu hadde han tatt op mu*
10 Undset.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Dec 20 19:51:19 2023 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/idaelisa/0151.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free