- Project Runeberg -  Ida Elisabeth /
147

(1932) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I - 7

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

147
Langelinje, og rundt i butikker med moren hun
hadde faatt en balkjole helt av irske kniplinger og en
kaape av nutria og nogen børster av skilpadde med
kronet monogram og vaabenskjold av guid, solgt av
nogen krigsflygtninger vel. Og paa hotellet hvor de
bodde hadde badet til hendes værelse sett ut som
marmor —. Tænk at hun engang hadde kunnet faa
alt hun gad peke paa —. Gud vet hvordan det hadde
blit, hvis den herligheten hadde vart ved. Hun hadde
næsten glemt hvordan det var men hun elsket
naturligvis alslags luksus dengangen. Og igrunden
hadde hun vel kanske hatt aniæg baade for lidenskap
og letsindighet saa ustyrlig oprørt som hun hadde
været ofte over al ufysligheten hjemme, og gæren
da hun tullet sig bort med Frithjof. Vel, livet
hadde da greiet at fakke hende og kjøre hende ind.
Nu tænkte hun, næsten med enslags overmod det
gjorde ikke saa farlig. Hadde hun været en vild
folunge, saa kjendte hun sig sterk som en hest nu;
hun skulde nok greie lasset sit, det er morro at greie —.
Fire napoleonskaker, det er da jamen pussig allike*
vel at kunne faa sig en utskeielse med saa litet!
«Kom Kallemand, skal mamma gjøre gymnastik med
dig —. Har vi ikke hatt det morro ikveld da —?»
En dag utpaa høsten kom hendes svigermor.
Hun hadde med en stor kurv pærer: «De er saa
nydelige, Lisken, jeg syntes jeg maatte utover
med nogen til dig.» Borghild Braatø var straalende.
Ikke før var de kommet ut paa kjøkkenet og Ida
Elisabeth hadde faatt satt over kaffekjelen, saa brast
det ut av hende:
«Aa Lisa mi, jeg er saa glad du jeg kunde
gjerne falde paa knæ her jeg sitter og takke Gud
ja jeg har gjort det og, kan du trol Tænk at Merete
er blit forlovet! Og saan storartet mand faar hun
ogl»
Det var en patient paa tuberkulosesanatoriet; Frede

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Dec 20 19:51:19 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/idaelisa/0153.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free