- Project Runeberg -  Ida Elisabeth /
149

(1932) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I - 7 - 8

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

149
paa mit hode. Naar jeg tænker paa hvor ulykkelig
jeg var ifjor jul. Og saa skulde det akkurat bli lyk*
ken for Merete, tænk kanske faar vi dem begge to
hjem til juli Og Fiffigutten min som jeg var saa
bekymret for engang og det ogsaa har vendt sig
til det bedste, ja for du er blit ham en prægtig hustru,
Lisken det skriver jeg til ham ogsaa bestandig
stakkar han længter nok svært efter hjemmet sit du.
Men nu kommer han da gudskelov til jul —».
«Ja han haaber jo at han skal faa fri en ukes tid.
Men det er længe til da, vet du, der kan naturligvis
komme noget iveien.» Men saa syntes hun selv at
hun var avskyelig som ikke kunde la være at skvætte
koldt vand paa den andens glødende fantasier om
fremtidig herlighet.
8.
Frithjof kom hjem til jul. Han saa glimrende ut
var snarest blit altfor tykk, men det skulde jo tyde
paa at han trivdes. Det hadde været et eksperiment,
og det lot til at det hadde faldt bra ut. Saa lot Ida
Elisabeth sig smitte av hans henrykkelse over at være
hjemme igjen fandt sig i det med en slags god*
modig med*glæde, naar Frithjof diltet i hælene paa
hende, mens hun gik til og fra og syslet. Han ut*
gjød sig i skildringer av den frygtelige ensomhets*
følelsen som han maatte kjæmpe med inde i byen:
«Men du har nu længtet litegran efter manden din
du og da, Lisken, hvad? Det kan du ikke negte
for?» Han fanget hende ind i en vældig omfavnelse
igjen. Hun kjendte hvor liten og mager hun var i
armene hans, fik en følelse av at hun var vist haard
og skarp hun maatte passe sig saa hun ikke blev
en ren rappenskralle inderst inde, for der var noget

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Dec 20 19:51:19 2023 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/idaelisa/0155.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free