- Project Runeberg -  Ida Elisabeth /
161

(1932) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I - 8

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

161
«Læs.» Han gik bort og sank ned ved bordet,
gjemte hodet sit ned i armene. «Det er bedre du
faar vite alt —1»
Hun saa misbilligende paa ham. Saa pillet hun
nogen brevark ut av konvolutten.
«Kjære elskede gutten mini
Nu er det nat igjen og jeg sitter her alene i sofa*
kroken vor, saa du kan vel tænke dig at mine tanker
og længsler gaar til dig, og_ jeg undres paa hvordan
du har det nu, du kjære kjæresten min.»
«Hvad fanden er det her for no sludder?» spurte
Ida Elisabeth, og Frithjof stønnet: «Læs da vel -.»
Saa fortsatte hun læsningen:
«Nu venter jeg jo med spænding paa brev fra dig.
Har du fundet anledning til at tale ut med din hustru,
og hvordan tok hun din meddelelse om den besluU
ning som du har fattet. Jeg forstaar jo saa godt at
du gruer dig til at skulle si hende dette, men hun
er jo da et nøgternt, forstandig forretningsmenneske,
det indtrykhar ialfald jegfaatt baade av alt du harfor*
talt om hende og av brevene hendes, og det økonomiske
spiller jo heldigvis ingen rolle for hende, da hun altsaa
er helt selvstændig i saa henseende, saa hun maa jo
kunne bringes til forstaaelse av at det vilde være i
høi grad simpelt av hende, om hun nu negter at gi
dig fri.»
Hun kjendte en rar, likesom prikkende frysning
over hele ansigtet, mens hun læste. Det var ekkelt,
vammelt at holde paa med
arkene, saa paa underskriften: «din egen Vera som
længter efter dig.» Men saa fik hun øie paa nogen
ord som stod øverst paa det sisste arket:
«kunne forstaa hvor urimelig og ufint det vilde
være av hende at forlange, at du skulde være bundet
saa længe du lever av et egteskap som blev indgaatt
som følge av et feiltrin i din tidligste ungdom. Na*
tuvligvis forstaar jeg hvor pinlig det maa falde dig at
gjøre hende sorg især efter at hun har hatt denne
11 Undset

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Dec 20 19:51:19 2023 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/idaelisa/0167.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free