- Project Runeberg -  Ida Elisabeth /
169

(1932) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I - 8

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

169
nesker, de sa hverandre saanne ting som hun og han
derinde hadde sagt til hverandre ikveld og de var
nødt til at bli sammen under ett tak i et trangt litet
hjem, og hun maatte gaa ind og lægge sig i samme
værelse som ham.
Paa taa listet hun sig ind. Sengene stod efter
hverandre langs den ene væggen det var to umake
træsenger, kjøpt paa auktion da de kom hit til Ber*
fjord. Mens Frithjof var borte hadde hun ligget i
hans seng, fordi den var meget længre og bredere
end hendes egen, og saa stod Kallemands seng ved
siden av den endda. Saa hun turde ikke liste sig
bort og se efter om gutten hadde sparket av sig.
Saa lydløst hun kunde klædde hun av sig i mørke
lyttet alt i ett om hun kunde høre lyd fra Frithjof.
Men det lot til at han sov fast. Idet hun la sig
op i sengen sin knaket det fælt i den. Og straks
efter hørte hun at Frithjof rørte paa sig.
Hun laa stille og holdt pusten sovnet han
igjen? Men om litt hørte hun at han satte sig op i
sengen saa steg de nakne føtterne hans paa gulvet.
«Bli hvor du erl Ikke kom hit bort —.» Det
var som stemmen hendes ikke kunde komme ut av
halsen. Han var like ved, den svære kroppen hans
ruvet i mørket ret over sengkanten hendes.
«Ida Elisabeth,» hvisket han ynkelig. «Du skulde
bare vite hvor ulykkelig jeg er for dette her. Det
er jo dig jeg er glad i jo jeg bryr mig ikke et
dugg om den andre —» haanden hans lette paa teppet
over hendes bryst.
«Hvis du forsøker at røre mig,» sa hun tydelig
og rolig «saa helder jeg paraffin over dig saasnart du
har sovnet og tænder fyr paa.»
«Har du hørt paa maken saa grusomt som du
snakkerl» stønnet han forfærdet. Men han tasset da
tilbake og la sig igjen.
Hun laa og begrep ikke selv hvordan hun hadde
kunnet finde paa at si noget saant. Hun hadde sett

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Dec 20 19:51:19 2023 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/idaelisa/0175.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free