- Project Runeberg -  Ida Elisabeth /
170

(1932) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I - 8

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

170
en sankthanskveld, de brændte op en seng fuld av
væggelus det var det vel og saa hadde de hatt
saa mange bøker hjemme om negrer og andre slags
vilde folk og saa kom hun medett til at huske
sin søster, og Torvald, som hadde været gift med
Connie. Hun hadde ikke sett ham en eneste gang
siden Connie døde men om hun gik til ham ?
Hun hadde da indtryk av at Torvald hadde været
snil og hjelpsom deres mor hadde været svært
begeistret over partiet. Far hadde været sterkt imot
endda han og Torvald var omgangsvenner, og
Torvald var vist svært rik, ialfald dengang. Seiv
hadde hun ikke likt ham noget videre, husket hun
men hun var jo bare smaapike den tiden. Det var
ialfald en jurist som hun kjendte —. Ida Elisabeth
laa og forsøkte at lægge en plan hvad hun nu
burde gjøre indimellem dukket der op minder om
mennesker og forhold fra gamle dager og pludse*
Hg sov hun fra alt sammen.
Hun vaagnet til sedvanlig tid næste morgen,
klædde paa sig saa stille hun kunde for ikke at vække
Frithjof, og saa bar hun gutten ut paa kjøkkenet,
fik paa ham tøiet der og sendte ham op til Esbjørn*
sens.
Hun gjorde istand et bret med frokost til Frithjof,
gik ind og vækket ham:
« og saa naar du har spist faar du staa op.
Det bedste blir at du tar baaten ind til Vallerviken
og blir hos dine forældre nogen dager.»
Han laa og blunket smaaøiet av søvn, litt for*
virret, men aapenbart svært beroliget, fordi hun ikke
var sint længer. Ida Elisabeth følte sig næsten brøde*
betynget, for hun saa at han tok hendes ro og det
appetitlige frokostbrettet som tegn paa at denne
kjedelige historien var paa vei til at bli tilgit og glemt.
«Reise hjem ja nei du, jeg tror ikke at det
passer saa godt.» Han drak en slurk av kaffen og

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Dec 20 19:51:19 2023 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/idaelisa/0176.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free