- Project Runeberg -  Ida Elisabeth /
175

(1932) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I - 8

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

175
det var noget de vilde opnaa, og hjelpe hverandre
naar de hadde noget som de vilde skjule for hende.
Det var rimelig, ut fra deres synspunkt, og det var
ufornuftig og nytteløst for hende at bli harm for det.
Men hun var anderledes, og nu vilde hun væk fra
det reise et sted hen, hvor hun kunde faa lukke
dørene omkring sit hjem og sit bo, uten at hun skulde
huse nogen hos sig som løp og satte den op paa vid
væg for kreti og pleti.
Ida Elisabeth tok rullegardinet litt til side og tittet
ut. Det var helt mørkt alt. Pent, stille veir baaten
kom vel til at være nogenlunde i rute da.
Ovenpaa hørte hun Carl løpe over gulvet. Fru
Esbjørnsen hadde tilbudt at han kunde faa middag
med dem. Det var bra saa slap hun at hente
ham før det blev tid til at ta paa ham reisetøiet, hun
behovet ikke at svare paa spørsmaal og saan før i
sisste liten.
Der var en kunde i butikken, Olise ekspederte.
Det var som det ikke kom hende ved længer som
om hun alt var færdig her.
Olise hende kom hun vist til at længte efter
mangen gang. Det faldt hende ind noget. Hun
fandt frem av kufferten sin etuiet med den rare gam*
meldags broschen som doktor Sommervold hadde
forært hende ifjor da han kom fra Tyskland. Ida
Elisabeth pakket den ind, skrev paa «Erindring om
din hengivne I. E.» og stak pakken ned i Olises
gamle avskrapede skindvæske som laa i vinduskar*
men paa kjøkkenet. Broschen førestillet et slags
skib av emalje, med en saan uregelmæssig stor perle
til seil Olise vilde kanske synes, den var mere rar
end pen. Men det var det eneste hun hadde at gi
hende.
Det var akkurat paa tiden, at hun satte over
kaffekjelen hun fik ta en kop kaffe og litt smør*
brød og saa vilde det passe at de gik nedover til bryggen.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Dec 20 19:51:19 2023 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/idaelisa/0181.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free