- Project Runeberg -  Ida Elisabeth /
181

(1932) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II - 1

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

181
Elisabeth smilte av sig seiv. Nu naar hun fik have
at stelle ogsaa.
Det nye stykket mellem gamleveien og stakittet
ut mot nyveien var bare naken graabrun muld i
rifler. Der var satt poteter, men det var bare saavidt
at en og anden mørkegrøn tott hadde begyndt at titte
op av jorden hun kunde ikke engang se dem her
fra vinduet, men hun visste om dem, for hun var
ute og saa efter hver morgen. Langs veien fra døren
op til grinden hadde hun plantet nogen syrinbusker,
men de saa temmelig tynde og pjuskede ut; de var
jo blit satt svært sent da allikevel saa de ut til at
komme alle sammen.
Tryggve stod borte ved en av syrinbuskene.
Det vesle asen han holdt paa og karret med sko*
tuppen i den lille sølegropen som var blit efterat
hun hadde vandet.
Ida Elisabeth gik ut i gangen. Seiv nu saan
tidlig paa morgenen var der denne lune godlugten
av solstekt tømmer og gammelt træhus som mennesker
længe har bodd i. Det var denne vældig rummelige
gangen, med lave og brede dører ind til rum paa alle
kanter og bred steil trap op til anden etage som hadde
gjort saant indtryk paa hende da hun saa paa leilig*
heten her, saa hun glemte at lægge merke til hvor for*
faldent huset var.
Fremme ved utgangsdøren stod kuffertene deres
og kassen med hendes haandsymaskin; en rull mode*
journaler var bundet fast til haandtaket. Marte Bø
sa nok bestandig at hun behovet da ikke føre med
sig sin maskin men den gamle symaskinen til
Marte syntes hun synd paa. Ida Elisabeth kom til
at smile ved tanken; hun glædet sig slik til disse
dagene hun skulde være oppe hos Marte. Fra de
kom, og Marte fulgte dem op paa det store rummet der
de skulde ligge det lugtet av sol og sommer og
rene hvite senger, og av lyserød mandelsæpe idet
guttene begyndte at vaske sig randt hun spret*

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Dec 20 19:51:19 2023 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/idaelisa/0187.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free