- Project Runeberg -  Ida Elisabeth /
190

(1932) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II - 1

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

190
maa ikke graate det er ikke noget farlig saa,
saa,» hun bøiet sig ned og gav ham et let litet kyss.
Den fremmede korn ind: « jeg har satt over
vand, til doktoren kommer. Mit navn er Toks*
vold, sakfører Toksvold,» sa han, som han pludselig
kom i tanker om det.
Han gik bort til vinduer, stod med ryggen til
det og saa bort paa sengen: «Huf ja det var fælt]
Aldrig i mit liv har jeg været saa elendig som da
jeg saa gutten ligge under bilen —.»
Ida Elisabeth bøiet plutselig hodet ind mot seng*
gavlen og brast i graat. Hun forsøkte at holde igjen.
«Det kommer efterpaa jeg kan ikke for det,»
hulket hun undskyldende.
«Ja det forstaar jeg nok,» sa han alvorlig. «Kari
stakkar, jeg tænker hun er rent fra sig det var
hun som kjørte nemlig, min kusine. Hun vet jo
ikke hvordan det er gaatt endda —»
«Mor,» hun hørte de rappe smaaføtterne som
løp ute i systuen. Ida Elisabeth reiste sig og gik
for at stoppe Tryggve før han brøt hitind.
«Mor Kindli har komt —.»
Hun maatte gaa ut og forklare Kindli hvad som
var hændt, han fik hilse Marte Bø og si at det blev
nok ikke noget av at de kom opover idag. Mens
hun talte med Kindli blev hun helt rolig, hverdagen
tok hende igjen. Idet hun gik tilbake gjennem sy*
stuen fik hun se buketten som laa paa bordet. Hun
tok og satte den i vase, bar den ind og stillet den
paa guttenes Hile kommode. Carl kom nok til at bli
glad i den.
Sakfører Toksvold stod endda borte ved vinduet.
Bak ham var lyset utenfor og glitteret i løvet og
solspeilingen i elven; soverummene vendte ut mot
den gamle Vikerhaven, og nedenfor haven stod van*
det langt indover jordene, flommen var kommet tid*
lig iaar.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Dec 20 19:51:19 2023 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/idaelisa/0196.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free