- Project Runeberg -  Ida Elisabeth /
191

(1932) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II - 1

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

191
Ida Elisabeth satte sig ved guttens seng igjen, og
den fremmede blev staaende og de sa ingenting
og det faldt hende ikke ind, det var noget rart i at
den vildfremmede manden stod her og ventet sam*
men med hende. Før han selv sa:
«Ja kanske De vil at jeg skal gaa? For jeg
kan jo godt vente utenfor og men jeg vilde jo
gjerne høre hvad doktoren sier da. Bare hun har
truffet Eriksen hjemme de burde ha været her nu
synes jeg.»
Ida Elisabeth gjorde en bevægelse med hodet
det kunde være ja og det kunde være nei. Han gik
bort til guttens seng:
«Stakkar som han er blit seende ut —.»
Igjen var hun nær ved at komme paa graaten.
Carl blødde ikke noget videre nu, men hele den
høire siden av ansigtet var saa frygtelig opskrapet;
øienlaagene holdt paa at hovne igjen. Hun saa det
jo saa sørgelig klart seiv, han var ikke noget pent
barn, denne stakkars lille gutten hendes med det
bleke, sammentrykte ansigt under panden som var
saa stor og fremoverbulket; ingen ordentlig farve var
det paa haaret hans rottefarvet hadde de kaldt det
paa skolen, han hadde graatt slik da han fortalte
det. Og de gjorde narr av ham, fordi han maatte
bruke briller. Nu da han laa her saa opskrubbet
og fæl saa han rent ynkelig ut med en liten uvil*
kaarlig rørsel bøiet moren sig utover som for at
verne ham.
«De har telefon jo? Jeg tror jeg tar og ringer
op —om hun har truffet Eriksen hjemme —,» han
strøk paa dør. Uvilkaarlig rettet hun sig op og lyt*
tet efter hans stemme, da hun hørte ham ringe op
ute i systuen: «fru Eriksen? Ja det er Toks*
vold huf nei, vi kom til at kjøre paa en liten gut
nede paa Viker nei det haaber jeg ikke, ja da
faar jeg ringe op til Fjeldberg da —» Han ringte

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Dec 20 19:51:19 2023 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/idaelisa/0197.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free