- Project Runeberg -  Ida Elisabeth /
209

(1932) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II - 2

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

209
ikke Deres skyld. Det forklarte De jo selv samme
dagen som det hændte. Og jeg kunde næsten
tænkt mig det og,» la hun til, da hun saa hvor rar
i ansigtet frøken Presttangen blev; hun mindet like*
frem om en skolepike som blir beskyldt for noget
rent galt. «Carl er desværre slik saa han blir noksaa
let forfjamsket —»
Frøken Presttangen trak og siet i hatten sin.
«Jamen det synes jeg at —. Kan De ikke la mig
faa lov da, fru Braatø ? Uf, jeg har været saa lei
mig siden det der —. Jeg synes godt De kunde ta
imot det —?»
Ida Elisabeth rystet paa hodet:
«De vilde ikke ta imot det, frøken Presttangen.»
Den anden saa op hun stod med hodet litt
paa held. Sollyset faldt ret ind i øieeplerne hendes;
hun hadde store øine, litt grønagtig graa. Med en
gang visste Ida Elisabeth hvad det mennesket mindet
hende om om en stor lysblakk hoppe som de
hadde hatt i Vallerviken, da hun var liten. Den hadde
været saa forfærdelig skvætten fordi de som hadde
hatt den før hadde faret vettløst og stygt med den,
sa hendes far.
Allikevel tok hun op igjen og sa:
«De vilde ikke ta imot det, hvis De hadde været
i mit sted vilde De vel?»
Kari Presttangen blev staaende der og skottet og
blunket. Saa sa hun sagte: « jeg vet ikke jeg.
Det er vel aldrig godt at vite hvad en vilde gjøre i
en andens sted.»
«Men naturligvis er jeg Dem taknemlig, fordi De
tænkte paa det.» Ida Elisabeth gjorde en liten be*
vægelse kunde ikke denne frøkenen skjønne,
at saa var der ikke mere at snakke om, og hun ial*
fald hadde sit arbeide som hun maatte tilbake til.
«Som sagt, jeg er Dem svært taknemlig for Deres
tilbud.»
Kari Presttangen skjønte.
14 Undset.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Dec 20 19:51:19 2023 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/idaelisa/0215.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free