- Project Runeberg -  Ida Elisabeth /
218

(1932) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II - 2

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

218
seiv hadde hatt denne elendige historien med Frithjof
men hun hadde jo heller aldrig latt Aslaug faa
vite, hun var ikke en saan uskyldighet som den anden
bildte sig ind. Det der med Frithjof hadde endt saa
ynkelig, saa hun orket næsten ikke huske paa det
og ellers saa hadde hun jo hørt baade sin far og sin
mor bruke saa raa og fæle uttryk om denslags, saa
det var til at bli syk av. Saa «kjende» —. Hun
tænkte paa saant som hun hadde læst om i de
strerte verkerne hendes far hadde, om vilde folk og
italienere og marokkanere og araber naar hun hørte
om disse kvinderne som holdt sig ved teltene. De
bodde vel i saanne store brune telter som var vævet
av kamelhaar og gjeteragg og det lugtet som paa
sæteren omkring dem der holdt de til og hadde
baal utenfor teltet, bakte smaa haarde kaker og stekte
gjetekilling paa spid og høstet druer i store kurver
som de bar hjem paa hodene sine og tømte op i
store stenkar. Halvnakne og barbente tjenere og
tjenestepiker stod og traakket paa druehaugerne, saa
saften sprutet søt og klisset og de blev røde
som av blod langt opover læggene, og klærne deres
blev aldeles oversprutet med saft. Og saa naar solen
holdt paa at gaa ned kom hendes mand drivende
hjem med sine hjorder graahvite uldrygger tætt i
tætt og graa kuer med svære vilde sorte horn ret ut
til siderne vrimlet og trykte til hverandre nedover
fjeldet —. Og manden som drev flokken tænkte hun
sig seende ut som den araberen hun hadde sett i
Kjøbenhavn, en som gik omkring og solgte tepper
han var saa vakker med alt det hvite omkring sit
magre, mørke ansigt. Han kom bort og satte sig
utenfor teltet deres, og hun hentet melk og mat og
stod og saa paa at han spiste. Siden gik de ind
sammen i teltet, og i den inderste kroken var der
redd op paa jorden med skindfelder og kulørte tep*
per, og den magre mørke manden med store mørke
øine tok hende over brystet med en smal, brun haand

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Dec 20 19:51:19 2023 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/idaelisa/0224.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free