- Project Runeberg -  Ida Elisabeth /
256

(1932) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II - 4

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

256
hos os og da endda baade far og vi ungerne
skjønte nok paa mor paa en maate. Men ikke saan
som vi burde, naturligvis, og det hadde nok ikke
gjort noget om vi hadde vist det mere.
Dermed er Kari blit slik som hun er da, ser De.
For igrunden er hun det snilleste men hun tar sig
saa urimelig nær av alting, især naar hun er glad i
nogen saa hun er simpelthen rædd for alt denslags.
Jeg er sikker paa at hadde ikke De været med idag,
saa hadde hun kommet til at forlange, jeg skulde
snu paa halvveien.»
Ida Elisabeth sat paa muren et stykke ifra ham,
saa nedover de knoppede kirsebærkjerr og elven
som randt i skyggen under den bratte graa bergvægg:
«Jamen naar Deres kusine er saan —.» Hun lette
litt efter ordene. «Hun maa da vel faa lov til at
bestemme seiv, hvordan hun vil indrette sig i livet?
Hvis hun er rædd for at gifte sig med denne for*
loveden sin? Det maa jo ha staatt paa svært mange
aar kanske de er blit anderledes begge to —. Er
det ikke et noksaa stort ansvar dere tar paa dere
ja for hvis jeg altsaa ikke har misforstaatt. Saa har
baade fru Bjørnstad og De ja det er da ialfald
ikke for at hun skulde slaa op dere har faatt hende
hit ?»
«Hun faar da ialfald snakke ordentlig ved ham
engang synes jeg.» Toksvold var blit rød. «Sigurd
maa nu vel ha krav paa at faa vite, hvad han har at
holde sig til —.
Og vet De hvad, et menneske kan da ikke la
hele livet gaa fra sig vel, bare fordi det er rædd det
skal gjøre vondt at leve?»
Ida Elisabeth sat og plukket den tørre solhete
mosen av stengjerdet den knuspret saa behagelig
mellem fingrene. Det var et besynderlig spørsmaal,
det sisste han kom med. Hun hadde aldrig tænkt
paa det før hvis hun i det hele tatt nogensinde
hadde været slik stillet, eller været slik saa hun hadde

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Dec 20 19:51:19 2023 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/idaelisa/0262.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free