- Project Runeberg -  Ida Elisabeth /
263

(1932) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II - 4

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

263
kunde kjøre nedover paa vestsiden forbi Galby, saa fik
De se den gaarden —»
«Nei tusen tak. Jeg har kjørt saa rikelig nok
idag saa.» Hun 10. .
«Er De svært trætt? De kommer vel ind i sa*
lonen siden -? Tante vilde at vi skulde komme ind
og faa kafTe.»
Egentlig hadde hun nu ogsaa faatt kaffe nok for
idag, tænkte hun og blev ved at gaa og smaasmile.
Men hun fik jo gaa ind allikevel. Her var ordentlig
hyggelig.
Der var ikke tændt lys nogen steder da hun gik
gjennem huset. I spisesalen stod dørene aapne ut til
en veranda, og det sterke bleke lys av vaarkvelden
blev kastet tilbake blaaagtig fra det lange hvitdukede
bord. Da hun lukket op døren til salonen virket
den aldeles dunkel. De lyse vindusfirkanter var helt
opfyldt med et silhuetmønster av bladverk fra store
potteplanter. Det lugtet virginiacigaret, og nu saa
hun den lille røde gloprikken.
«Kom hit fru Braatø; her er en god stol. - Vil
De at jeg skal slaa paa lyset?»
«Uf nei det synes jeg næsten vilde være synd.»
Hun krøp godt ind i den dype firkantede lænestolen;
plyschen var strid og mindet om mose mot kindet
hendes. Ida Elisabeth listet av sig skoene og trak
et ben op under sig. Hun var litt stolt av at hun
hadde saanne høie vrister, men übehagelig var det
naar hun skulde være litt nett paa føtterne, pumps og
remsko var altid for trange over vristen.
«Vi har været ordentlig heldige med veiret. Og
det ser ut som vi skal faa beholde det imorgen og*
saa.» .
Imorgen blir jeg altsaa nødt til at sitte bak i bi*
len, kom hun i tanker om. Guttene kan ikke sitte
alene —.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Dec 20 19:51:19 2023 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/idaelisa/0269.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free