- Project Runeberg -  Ida Elisabeth /
268

(1932) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II - 4

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

268
Carl og Tryggve blev aldrig færdige med at
snakke _om pinseturen sin. Næsten hver eneste dag
ved middagen eller kveldsmaten ute paa kjøkkenet
kom de til at tænke paa en eller anden oplevelse som
de maatte fortælle sin mor om.
Ida Elisabeth holdt paa fra morgen til kveld og
klippet, prøvet, viste syerskerne sine til rette og gjorde
færdig saant som var vanskelig. Alting gik likesom
saa let for hende de to unge sypikerne blev smit*
tet av fru Braatøs lyse stemning, de arbeidet ivrig
og muntert, og naar de hadde sluttet arbeidet om
kvelden blev de gaaende og somlet mens de ryddet
op og betrodde hende likt og ulikt om sine private
sorger og glæder. Til Ida Elisabeth gik med dem
op til grinden og de blev staaende der alle tre og
pratet endda en god stund.
Det var det samme med barna. Carl og Tryggve
la litet merke til at moren kanske ikke hørte saa op*
merksomt paa hvad de sa til hende; men de hadde
opdaget hvor let det var at faa hende til at le. Hun
var saa uoplagt til at være bestemt og paapasselig,
og de benyttet sig av det. Timelange lattermilde
skjærmydsler fyldte kveldsstunderne, til Ida Elisabeth
sent omsider hadde faatt jaget dem ind paa gutte*
værelset: nu skulde de lægge sig, nu blev hun
snart sint for alvor, paastod hun; klokken var saa
mange saa det lignet ingen ting. Og Carl tittet paa
armbaandsuret sit og konstaterte hvor meget han og
broren hadde vundet paa sin mor det var virkelig
blit saa sent saa alle smaagutter som hadde en for*
nuftig mamma burde ha ligget i sine senger for længe
siden.
Saa var hun omsider færdig med alt hun skulde
gjøre, i huset og i haven; hun kunde gaa og lægge
sig hun ogsaa. Men hun hadde ikke lyst —.
En av de mange tingene ved dette huset som hun

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Dec 20 19:51:19 2023 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/idaelisa/0274.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free