- Project Runeberg -  Ida Elisabeth /
271

(1932) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II - 4

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

271
hun bundet en diger sløife i det, av grønne brede
silkebaand med striper i av enslags sølvtraad. Hun
hadde hatt paa sig en kjole av et slags changeant
silkestof, ganske lyst og skiftende i blaatt og grønt
noget som faren hadde kjøpt med til hende fra
England. Og hun hadde moret sig saa stormende
vildt saa hun var som ien ørske hver gang hun
møtte sit eget billede i et stort speil som var i det
værelset hvor de danset, virket det paa hende som
hun skulde se en fremmed smaapike. Men saa kom
det frygtelige nogen mistet en tallerken med gul
fromage og rød saus nedover hende. En dame hadde
fulgt hende op paa et soveværelse og skulde for*
søke at vaske av kjolen hendes, men den var og
blev ødelagt, og hun hadde tutet av fortvilelse, og
hendes mor var blit saa sint, da hun kom hjem
endda det var da ikke hendes skyld. Og saa hu*
sket hun et julebal paa Teie; der var to gutter der
fra Trondhjem, nevøer vist av doktor Sommervold.
Den ene hadde hun ønsket saa skrækkelig skulde
blit her i bygden, for hun følte at da hadde hun
kommet til at bli forelsket i ham. Det var den vin*
teren da hun gik for presten. Hendes forældre hadde
ogsaa været der hun husket hvor rædd hun hadde
været for at de skulde drikke saa meget saa Trond*
hjemsguttene la merke til det. Frithjof ogsaa var
der. Ja at tænke paa hvor litet som kanske skulde
til forat alt hadde kommet til at gaa anderledes.
Den sisste gangen hun danset det husket hun
ogsaa naar var. Det var i Oslo, i anden etage paa
Parkkafeen, om kvelden efterat Frithjof og hun hadde
været hos byfogden. De spiste aftens der med vid*
nerne, Aslaug og en av de vennerne som Frithjof
hadde saa mange av den tiden, og de danset. Ja
de hadde været glade. Hun maatte jo ha været glad
i Frithjof dengang eller i førestillingen om at hun
var forelsket i en mand og blev gift med den hun
holdt av og fik sit eget Hile hjem sammen med gut*

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Dec 20 19:51:19 2023 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/idaelisa/0277.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free