- Project Runeberg -  Ida Elisabeth /
281

(1932) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II - 4

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

281
hørte sin egen stemme, der var ingen klang i den
hun kom til at tænke paa en glasskaal som en har
fyldt nogenting i; da gir den bare en svak, død lyd
naar en slaar paa den.
De gav op forsøket paa at gaa og snakke som
om ingenting var underkastet sig tausheten.
Lysene ved stationen skimtet langt fremme
men hvad skal det bli nu, tænkte hun, jeg maa vel
gaa tilbake —. De var like utenfor det huset hvor
hun hadde bodd før; det lyste svakt gjennem det
sortgrønne rullegardinet hos norskamerikaneren.
De gik i den anden veikanten, langs furumoen.
Endda anget duften av barnaaler ut fra mørket ind=
imellem stammerne og hun fornam det fjerne sus
fra den lille elven som randt og rullet med bundens
lyse sten længer inde. Er det kanske ditind vi skal
gaa, tænkte hun fortomlet
Det lo oppe i veien ved stationen et følge som
snakket høirøstet og lo kom imot dem. «Jeg maa
gaa —» hun drog haanden sin til sig.
«Aanei?» Han tok omkring hende et øieblik
kjendte hun sig holdt indtil ham, indimellem hans
armer, med hans ansigt nedover sit, og saa kysset
han hende paa kanten av kindet først, men saa
fandt han munden hendes i mørket og kysset rigtig.
Det var som hun ikke visste av sig selv kort
eller længe, det visste hun ikke. «Slip da —» sa
hun sagte, og da hun kjendte at hun var fri, snudde
hun og begyndte at gaa, rasende fort, veien tilbake
igjen.
Følger han efter mig ? Hun visste ikke om
hun ønsket det eller var rædd at han skulde begge
deler kanske. Men da hun stanset for at dra pusten,
utenfor den lille gaarden hvor de først hadde staatt,
kunde hun ikke høre noget. Saa begyndte hun at
gaa igjen langsommere. I virkeligheten var det
bare en fem*seks minutter at gaa herfra og til Viker —.
Med en følelse som naar en ligger og skal faa

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Dec 20 19:51:19 2023 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/idaelisa/0287.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free