- Project Runeberg -  Ida Elisabeth /
315

(1932) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II - 6

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

315
I det samme kom Kari Presttangen i døren, stanset
og mumlet undskyld hun hadde ikke banket paa.
Straks efter drog hun sig nærmere og stod saa
Ida Elisabeth saa hendes øine bak sit eget ansigt i
speilet.
«Vet De hvad, fru Braatø det vilde vist klæ
Dem ordentlig godt med saant halvlangt haar som
er saa moderne nu —. De som har saan lang pen
hals og alting naar De lot det hænge løst nedpaa
skuldrerne —»
Det var netop det hun selv hadde staatt og tænkt.
Idet hun begyndte at tvinne haaret for at slynge
sammen nakkesløifen smilte hun til hende der bak sig:
«Jeg kan ikke ha det, kan De skjønne det kom
til at være saa iveien naar jeg maa staa bøiet hele
dagen og klippe og prøve —»
«Nei. Men. Naar De nu slutter at sy da! Saa
maa De da mere kunne ta hensyn til Deres egen
smak og saan I»
Det var det rareste uttryk i de øinene bak hende i
speilet enslags krystalklar stirrende undring. Igjen
kom Ida Elisabeth til at tænke paa den sky hoppen
de hadde hatt i Vallerviken.
«Jeg skal da ikke til at ligge paa latsiden for det,
kan De vite. Saant polkahaar det passer ikke for
folk som skal bestille no større.»
«Nei. Det er vel saa det.» Den anden veg og
forsvandt ut av speilet. Ida Elisabeth hørte at hun
skjænket op vand i vaskevandsfatet.
Hun satte færdig haaret sit, men indimellem luk*
ket hun uvilkaarlig øinene et tak. I virkeligheten
hadde hun jo da visst det hele tiden. Det var
Tryggve Kari vilde hatt i aar og dag sagtens hadde
hun villet det. Og Kari hadde vist skjønt næsten
før de seiv, hvor dette bar hen. Det var derfor
hun hadde sagt ja til den anden, gjort et forsøk
men saa gik ikke det allikevel. Hun hadde været
igjennem noget som hun var blit anderledes av denne

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Dec 20 19:51:19 2023 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/idaelisa/0321.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free