- Project Runeberg -  Ida Elisabeth /
338

(1932) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II - 7

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

338
at sende ham heller, det er like elendig overalt, og
familien er det jo ikke mange igjen av, ialfald ikke
saanne som kan hjelpe os. Det blir ikke noget
morsomt at skulle ha ham gaaende hjemme og
saa efter en slik historie dal»
Men hun blev ved at føre stemmen sin paa den
samme indøvet lyse og livlige maaten som mere end
noget andet gav Ida Elisabeth fornemmelsen av at
jarngerd vist hadde kastet loss fra Vettehaugen for
«Det holder jeg sandelig med dig i at du har
latt haaret dit vokse. Vet du, jeg synes aldrig det
var pent til dig Lisken med kort haar det er saa
bløtt og tyndt hvert enkelt haar saa du fik aldrig
noget fald paa det, det saa saa slapt og tafset ut»
hun rystet litt paa sin egen imponerende frisure.
«Saan?» forsøkte hun og holdt Ida Elisabeths
haar indtii ansigtet hendes. «Eller litt høiere op
kanske?» Hun grep en tang igjen: «Litt til skal
jeg ta her tror jeg
og du er altsaa skilt fra Frithjof nu mamma
skrev at du hadde gjort det. Ja du vet, jeg holder
jo med dig i det, kan du skjønne, Fiffen stakkar har
jo været en noksaa slap fisk altid da, og nu naar
han vist har tæring ogsaa da saa —.»
«Er Frithjof er det noget iveien med brystet
hans?»
«Ja du vet, de kalder det jo ikke det da bron*
kit og slim paa lungerne og alt saant har de sagt
det var, men det er jo let at skjønne hvad det be*
tyr. Han har naturligvis faatt smitten av Merete,
hun laa jo hjemme næsten like til hun døde. Saa
jeg fik nu det til i det mindste at Else kom hitind
med ungen sin, saa nu bor vi sammen da, men Else
har jo saa vanskelig for at faa noget at gjøre
manden ser hun aldrig en rød øre fra og hun er jo
noksaa bundet, med Bojan. Men du kan tro det
er en yndig unge ja gid, jeg skulde ønske du

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Dec 20 19:51:19 2023 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/idaelisa/0344.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free