- Project Runeberg -  Ida Elisabeth /
352

(1932) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II - 7

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

352
slags høflighetskys og godaften mor det kom an
paa om Toksvold fulgte hende ind eller ikke.
Han sa godnat og gik, næsten med det samme han
hadde baaret ind bagagen hendes. Og hun og Carl
drak den theen som Ragnhild hadde staaende færdig
til hende.
Da han hadde lagt sig og hun gik ind for at si
godnat til ham, slog han armene om halsen hendes
og holdt hende fast som en ulykke. Tilslut maatte
hun lempelig løsne hans tak:
«Saa, Carl. Nu er jeg jo hjemme hos dere igjen.
Nu maa du lægge dig og sove.»
Men hun selv kunde ikke falde isøvn da hun
hadde lagt sig. Lukket hun øinene og forsøkte, saa
bare kjørte og kjørte hun og saa veien som kom og
randt indunder bilen og skiftende billeder av landet
som strøk forbi.
Saa laa hun og kastet sig igjen, beklemt av uklar
frygt som forutfølelser av alt mulig vondt som vilde
komme. Tryggve hadde ret, det syntes hun nu,
hun skulde ikke latt sig narre til at ta op med de
menneskene igjen. Hun som endda visste meget
bedre end han, hvor flinke de var til at ta hele
haanden, naar en rakte dem en lillefinger. Men
naar hun nu hadde faatt vite hvordan de hadde det
vondt, og hun visste hvordan de var litet
kapable ikke bare til at berge sig seiv, men simpelt*
hen bare til at skjønne. Det tok rent pusten fra
hende at tænke paa det en slik suppedas; det
kunde være bruk for et helt mandskap for at faa
dem bare nogenlunde ut av den. Saa hun kunde
vist likegodt spart sig. Men hun kunde det bare
ikke.
Og saa kom det over hende, naar hun tænkte
paa Tryggve, som enslags utaalmodighet eller vrede
eller fortvilelse næsten. Skjønt hun visste hvor
stygt det var av hende for han elsket hende,

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Dec 20 19:51:19 2023 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/idaelisa/0358.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free