- Project Runeberg -  Ida Elisabeth /
371

(1932) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II - 9

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

371
Den dagen da hun omsider kunde pakke
Else og Bojan og bagagen deres som hun hadde
supplert og gjort istand ind i en bil og saa den kjøre
avsted til Smedstuen var Ida Elisabeth saa lettet og
lykkelig, saa hun kunde ikke dy sig; hun ringte op
til Tryggve straks sydamerne hendes var gaatt om
kvelden.
«Gratulerer!» Stemmen hans var munter. «Men
du jeg maa nedover til byen imorgen, til en kon*
ferance. Og saa er det disse ungarerne som gir kon*
sert i banken. Jeg kunde ha god lyst til at høre dem
har ikke du? Kan du ikke ta dig fri og bli med
ind? Ærlig talt synes du ikke at vi begge kan
ha fortjent en friaften nu?»
Hendes smaa indvendinger avfærdiget han: hadde
hun ikke nogen byerender da? Middag kunde de
spise sent, like før de gik i banken, og hvis de
saa kjørte nordover med det samme konserten var
slutt kunde hun være hjemme i god tid og det
var søndag dagen efter og aftensmaten kunde han
gjerne sløife «medmindre du vil rive i en kop the
paa mig hjemme hos dig da —.»
Ida Elisabeth hadde vældig lyst selv og sa ja.
Carl laa paa divanen inde i hendes værelse, be*
gravet i en bok. Han saa op, da hun gik gjennem
rummet: «Skal du reise bort imorgen —?»
«Ja jeg har nogen erender i byen. Og nu tilbød
Tryggve at jeg kunde kjøre med ham. Da blir det
like godt at jeg tar ind imorgen.»
Hun hadde planlagt en rigtig festlig aften med
guttene ikveld. De var helleiikke meget begeistret
for denne tanten som blev og blev her jo længer
det led, jo vanskeligere blev det at holde styr paa
Carl især, saa ikke han viste sin utaalmodighet altfor
tydelig. Engang hadde han sagt, ganske uten nogen
foranledning: «Jeg kan huske at du var hos os, da

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Dec 20 19:51:19 2023 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/idaelisa/0377.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free