- Project Runeberg -  Ida Elisabeth /
373

(1932) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II - 9

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

373
Det gav sig en smule med elendigheten hans, da
hun fik satt ham i sving; han skar loff og varmet
tallerkneme i kokhett vand. Moren laget istand ~
speilegg paa skiver av franskbrød som var stekt i
smør, to stykker til mands; det var den faste trakte*
ringen naar det var stor fest i huset. Og Marte Bøs
sauepølse som ellers bare kom paa bordet søndag morgen.
Da de hadde spist, hentet Ida Elisabeth frem det
gamle album med prospekter fra London og fortalte
for tusende gang om da hun var der med sin far og
mor. Egentlig var det ikke stort hun husket hun
hadde bare været en fire*fem aar dengang et hus
fuldt av kakaduer som skrek værre end alt hun hadde
hørt, og der var fugler i alle de farver som findes i maler*
skrinet og en dromedar som vilde spise op Her*
mans straahat. Lille Bukken Bruse jublet i vilden
sky som han pleiet, men Carl bare smilte usikkert.
Og saa hadde der været en mand som stod paa gaten
og soigte taranteller det er enslags edderkopper,
disse her var av kulørt blikk og benene av chenilje
med staaltraad i. Manden trak dem op og saa fløi
de omkring paa fortauget, og endda der var en saan
masse mennesker i gaten, englændere naturligvis alle*
sammen undtagen morfar og mormor og vi barn,
saa gik de u.tenom og passet sig for at komme bort
i mandens taranteller, men ingen saa ut som de blev
ærgerlige fordi de maatte gaa utenom. Hun hadde
været rædd for sin tarantel for morfar kjøpte en
til hvert av barna, men de saa saa væmmelige ut, og
desuten fortalte morfar om de virkelige levende taran*
tellene, hvor farlige de var og hun var aldrig rigtig
sikker paa om ikke denne her var levende eller kunde
bli det. Mormor likte dem ikke heller: «Jeg synes
virkelig ikke det var noget at kjøpe, Carl —.»
Derefter fik guttene furunaalsbad og stiltret
iseng i rene pyjamas. Og da hun sa godnat til dem
var Carls ansigt vaatt av taarer igjen og læberne hans
hete og sittrende.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Dec 20 19:51:19 2023 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/idaelisa/0379.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free