- Project Runeberg -  Ida Elisabeth /
377

(1932) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II - 9

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

377
«Hun kommer vel ikke til at være saa mye
hjemme nu igjen da naar tante er reist —» sa han
lavmælt.
«Ja hvad saa?» Toksvold svarte skarpt. «Hun
har sittet hjemme hos dere hver evige kveld i flere
aar. Tror du kanske det er mange mødre nuom*
stunder som er slike, du Carl? At hun rører sig
nogen skridt hjemmefra, nu dere er blit saa store,
det faar du lære dig til at finde dig i.»
Ida Elisabeth gik bort og la sin arm om guttens
skulder:
«Jeg var aldrig lei for at sitte hjemme hos dere,
barna mine fordi jeg er glad i dere. Jeg har aldrig
brydd mig om at være sammen med andre end dem
jeg er glad i. Det er fordi jeg er glad i Tryggve
ogsaa at jeg gaar ut med ham sommetider. Vennen
mini» Hun kysset Carl paa panden. Jeg vilde jo
helst være sammen med baade ham og dere bestan*
dig det turde hun ikke si høit.
«Burde du ikke gi den gutten tran tror du?»
spurte Toksvold da hun fulgte ham ut paa trappen.
«Ja jeg har jo ikke nogen greie paa saant, men jeg
har da læst at levertran skal være bra for barn som
er nervøse —»
Hun gik og ryddet og pakket op sine byindkjøp
endda, da telefonen kimet inde paa systuen. Skjælv
av nervøsitet gik hun for at ta den det hadde
ikke hændt hende før at hun hadde faatt opringning
midt paa natten, det var en vældig affære at vække
op centralen visste hun.
«Ida!» Det var Toksvold. «Brekke lngvilds
mand du vet han er død imiddags. Det laa be*
sked til mig nu da jeg kom op. Saa jeg reiser nedover
nu straks med nattoget. Brudd paa hjerneskallen,
saavidt jeg forstaar han hadde faldt paa gaten her
forrige natten. Ja stakkars Torstein det var trist

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Dec 20 19:51:19 2023 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/idaelisa/0383.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free