- Project Runeberg -  Ida Elisabeth /
386

(1932) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II - 10

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

386
«Ja han er nok ikke helt frisk. Det er derfor han
skal komme hit. Din bedstemor mener at han vil
ha godt av luften her en tid.»
Stakkars liten - nu hadde han faatt endda mere
at spekulere paa.
Hun lot bilen komme til Viker og hente. Uvil*
kaarhg hadde hun alt begyndt at grue for naar hun
skulde gaa her i fremtiden. Tryggves kontor paa
hjørnet, hotellet hvor hun hadde gaatt ut og ind med
ham. - Folk hadde snakket om dem; elet hadde hun
sKjænket svært faa tanker, - men naar det nu sagtens
snart var utover hele stedet at den gamle manden hen*
des ogsaa var her. - Uf hvor Tryggve hadde ret:
det kan være fan det samme hvad folk sier saalænge
man bare ikke gir dem ret i noget av det.
Carl sat paa klapsætet overfor hende. Det lille
alvorlige ansigtet hans saa ut som en hel ny verdens*
del av tanker holdt paa at dukke op i gutten. Som
hun ingenting visste om - hun kunde bare gjette.
Kanske hun aldrig fik vite noget. Hun visste da det
ira hun selv var barn, hvor meget det er som barn ikke
kan snakke med voksne om. Hvis de voksne for*
søker at spørre - det er det værste de kan gjøre.
Jiller, der findes de barn som liker det, finder sig i
det - hun hadde altid hatt paa følelsen, saanne barn
ligner frugt som fuglen har hakket gjennem skallet
paa; de kan ikke holde sig friske. Men det var no*
get som aldrig hadde været aktuelt for hende før.
Nu saa hun det medett - hvor godt og lykkelig hun
og barna hendes hadde hatt det sammen: like til
isommer hadde der aldrig været i deres liv
som gjorde tillid og fortrolighet til to forskjellige
ting.
I svart bitterhet sat hun og tænkte: og nogen vei
ut er der ikke. Ingen som hun turde gaa ialfald.
Ikke nu længer. Nu da gutten der er blit en ukjendt
størrelse. - Og hendes skyld var det da ikke. -
Den eneste usle lindring var at gi efter og tænke

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Dec 20 19:51:19 2023 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/idaelisa/0392.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free