- Project Runeberg -  Ida Elisabeth /
387

(1932) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II - 10

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

387
hatefuldt, naar hun tænkte paa Fnthjofs mor. - Ja
Gud hvor hun hatet hende. Dem alle forresten.
Lillegut sat ved siden av hende og straale fordi
han kjørte i den fineste bilen som fandres paa stedet.
Den var trukket med lysegraatt tøi indi og fuld av
fine stropper og dusker, og der hang slepne blomster*
glas i den og i glassene sat buketter av forfærdehg
falmede tøiblomster. Den hadde været brudebil i
Oslo, sa barna.
Samme nu hun saa Frithjof tone frem paa vog>
nens platform var hendes oprør væk. De siste da*
genes ophidselse blev som en ond drøm hun var
vaagnet av. Stakkar han var da bare noget fra en
tid som laa saa langt tilbake, saa det var hun aldeles
færdig med. Han var næsten ikke forandret det
vil si, han var blit adskillig tyndere, og kjøttet i an*
sigtet litt slasket. Noksaa übarbert blond, ung,
utvisket. Pent og ordentlig klædd var han, i ulster
og flunkende nye brune sko.
«Ida Elisabeth 1» Han kom med armene fremror
sig paa en maate som mindet om luffer, og hun møtte
hans flaksen med sin hjertelige hilsen og det kraftige
haandtryk som stoppet ham der. Hun følte gutte*
nes store øine som gav agt paa dem ogsa paa at
faren kaldte hende saan som de visste at hun het,
men de hadde aldrig hørt nogen bruke hendes fulde
navn; her sa alle bare Ida.
«ja her har du mig altsaa igjen da Lisken! Og
der har vi jo barna nei saa store og kjække
dere er blit siden pappa saa dere sisst! Kallemandl»
Frithjof slog armene om gutten og kysset ham efter*
trykkelig. «Og det er altsaa Tryggve —» han saa
litt forvirret ut et øieblik, men saa bredte han ut ar*
mene med friskt mod: «Skal pappa faa en kys av
Tryggve og da —?»
- Det maa jeg altsaa si til ham med det samme
vi blir alene at han ikke kysser barna —.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Dec 20 19:51:19 2023 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/idaelisa/0393.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free