- Project Runeberg -  Ida Elisabeth /
394

(1932) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II - 10

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

394
«Det vil de vel komme til kanske. Men hvad
en kan komme til at forstaa som voksen, Tryggve -
det er jo ingen hjelp det, for det vonde en oplever
mens en er barn. En lider like meget den tiden en
lider. Og saan som en blir av at ha det vondt og
være nødt tii at gaa og spekulere paa vanskelige
ting mens en vokser op - det kan det vel ikke for.
andres stort paa, selv om en kommer til at skiønne
en hel del av det siden.»
«Barn skal vel læres til at være retfærdige ?» sa
loksvold heftig.
«Jamen de er det ikke. Andet end slik at de kan
holde paa aet som de synes er sin egen ret da og
kameratenes ret i klassen. Folk flest lærer vel for,
resten sjelden mer. Men en kan ikke forlange at
barn skal se ret og skjel til mange kanter og altfor
tvert imot sine egne følelser. Det vilde være synd
synes jeg. Det vilde være som at sætte smaabarn i
den alderen da de skulde lære tabellen til at læse
saan matematik som de har paa navigationsskolen for
eksempel.»
«Ida, Ida, - du skal ikke gaa og tænke saa me,
get paa saant. Du gjør ingen av os noget lykkeli*
gere med det.»
Hun kjendte at hun blev kold i kinderne av blek*
net med ett:
«Nei,» sa hun svært sagte. - «Ingen uten - kan,
ske barna mine i tilfælde.»
«Du kan ikke mene det som du der tænkte paa »
sa han likeens.
Hun seg litt sammen i stolen og saa ned Daa hæn,
derne sme.
«Du Ida -.» Han avbrøt sig, stod op og gik til
vinduer. Etpar ganger var det som han vilde til at
si noget, men saa tok han sig i det. Hun sat bare
rystet av forfærdelse over dette som var kommet - det
hadde hun da ikke v ill et, men nu kjendtes det som
det uundgaaehgste —.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Dec 20 19:51:19 2023 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/idaelisa/0400.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free