- Project Runeberg -  Ida Elisabeth /
398

(1932) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II - 10

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

398
«At du gjør det da da?»
Ja at jeg har gjort detl For nu kan det ikke
gjøres omigjen. Nu kommer han ogsaa til at op*
dage mere og mere at vanskeligheterne er for svære —.
«Aa Ida, Ida jeg synes du skulde tænke dig
bedre om.»
Ja det kan du huske paa at jeg kommer till Men
du ogsaa kommer til at tænke dig bedre om nu.
Aa at jeg kunde gjøre dette 1
«Det kan komme til at arte sig helt anderledes
end du tror ogsaa ser du. Hvis vi kommer til at bo
derborte. Saa fik vi blandt andet noksaa mange av
min familie i nærheten vet du. Du har da kommet
godt overens med alle av dem som du hittil har
truffet. Baade Anne og Ingvild sætter stor pris paa
dig. Vi kom til at bo bare etpar mil fra Ingvild
kunde sende guttene dit i ferien og saan.»
«Det er det at de stakkar, de har ingen andre
end mig, Tryggve. Og det er min egen skyld. For
jeg har kjendt Braatøs hele mit liv næsten, saa jeg
burde ha visst hvordan det kom til at bli.»
«Dei var du nu vel for ung til. Du blev jo gift
da du var en tyve aar. Sandt at si er du ikke
litt sykelig samvittighetsfuld?»
«Jeg vet ikke Tryggve. Men det er det eneste
jeg har at gaa efter min samvittighet naar jeg
skal forsøke at finde rede i saant ret og uret. Gud
vet at jeg ønsker, jeg hadde nogen som jeg stolte
paa, som jeg kunde be om raad og veiledning, men
naar jeg ikke har det? Det er saavisst ikke fordi
jeg tror at noget menneskes samvittighet er saa stor*
artet til at stole paa,» sa hun bittert. «For det har
de sagt, alle de menneskene som jeg har kjendt om*
trent, at man maa følge sin samvittighet. Og jeg
har ikke sett at den har hindret dem no større fra at
gaa som de vilde. Bare min far tror jeg ikke fik
medhold rigtig av sin han satte den paa sprit for
det sammes skyld antar jeg! Saa det er ikke fordi

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Dec 20 19:51:19 2023 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/idaelisa/0404.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free