- Project Runeberg -  Ida Elisabeth /
399

(1932) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II - 10

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

399
jeg tror at min samvittighet skal være saa meget flin*
kere end de andres tii at snakke rent, forstaar du.
Men naa det er alt jeg har at gaa efter —.»
«End din kjærlighet da Ida?» spurte han sagte.
«Den sier mig at der er ikke noget andet i ver*
den som det er værd at bry sig om. Det er bare
du og jeg. Og det er ikke sandt, det vet vi.»
Hunden var blit lei av at ligge borte ved radia*
toren, lettet paa sig og kom frem til Ida Elisabeth.
Den la hodet paa hendes fang og loggret opfor*
drende, men da hun ikke tok notis av den, tasset den
bort og stak snuten sin ind i Toksvolds haand. Han
snudde ansigtet litt til siden og saa ned, idet han
strøk over det vakre svarte hundehodet uttrykket
hans mindet fjernt om saan som han hadde sett ut
da han hjalp hende med at vaske blodet av Carl den
gangen, og Ida Elisabeth kjendte at det randt like*
som over indi hende av sorg.
«Men hvad er det du vil da?» spurte han som
før. «Ja for du vil ikke si vel,» sa han heftig «at du
agter at slaa dig sammen med de menneskerne
igjen?»
Ida Elisabeth gyste:
«Aa nei. Dem vil jeg da ha mindst mulig at
gjøre med, kan du skjønne.»
«Nei jeg maa si at jeg skjønner ikke. Hvad tæn*
ker du at gjøre da?»
«Slaass alene for barna mine, som jeg har gjort
før.»
Men nu kom taarerne igjen hun reiste sig op
braatt for at flygte. Og saa var han borte hos hende
i ett nu og hadde tatt hende i armene sine.
«Aanei Ida I Ida dal Jamen vennen min det
er da det rene vanvidd alt sammen!»
Hulkende stod hun og lot sig kysse og kysset
tilbake, med sine armer om hans hals, og hunden
vimset urolig omkring de to —.
«Du nu lar vi være at snakke mere om dette 1

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Dec 20 19:51:19 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/idaelisa/0405.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free