- Project Runeberg -  Ida Elisabeth /
406

(1932) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II - 11

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

406
var neppe en hunds chance for at det kunde gaa
andet end galt.
Maanen, bortimot fuld, stod lavt i den gulgrønne
luft over aasen, da han fulgte hende sørover. Skyg*
gerne paa sneen var usikkre og bleke og lange end*
da i det svake maaneskin. Det kom til at bli ordentlig
koldt inat sneen skrek slik under føtterne deres.
Han skulde nordover dalen næste dag i forret*
ninger kunde neppe være tilbake før med nattoget.
«Men i overmorgen? For du, vi vil da være
sammen saa meget som vi kan vel, ikkesandt?»
«A_a Ida jeg er saa glad i dig,» blev han ved
at si, da han kysset hende til farvel inde i skyggen
av hendes ytterdør. Og det var sandt, visste hun.
Men han hadde indsett, hun var ikke fri til at be*
gynde et liv, bare de to sammen, og han var saapas
nøgtern saa han erkjendte, de kunde ikke bli tilfredse
med mindre, nogen av dem.
Sommetider husket hun paa saant som hun hadde
hørt da hun var i opveksten for eksempel. En
veninde av hendes mor laa og skulde gifte sig igjen,
og barna hendes med den første manden lavet væl*
dig opstuss. Hun snakket om den nye lykken sin
« vor saare, smertelige lykke. Men Gud for en
jublende salighet ogsaa, naar vi ka n faa en stund i
fred sammen, bare vi to.» Det var noget om at barna
blev sendt paa tur og piken fik fri og de stængte av
telefonen. —Og det var modig ikke gi avkald paa
lykken, men betale hvad den kostet.
Aajo, det lød da fristende det skjønte hun ogsaa
nu. Men ser en efter hvad som er den tørre meningen
med alle saanne fugtig sentimentale fraser, saa kom*
mer en til et svært enkelt spørsmaal: skal jeg ta det
jeg har lyst paa og la barna mine betale det? Ja
Gud vet, det er mindre enkelt naar man skal svare
paa det. Det er da at en opdager, naar alt ien er

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Dec 20 19:51:19 2023 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/idaelisa/0412.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free