- Project Runeberg -  Ida Elisabeth /
414

(1932) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II - 11

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

414
ham at bestefaren ogsaa var med. Carl stak hænderne
i bukselommerne, stod litt og saa ut som han grub.
liserte sterkt.
«Jamen du mor,» sa han langsomt. «Bedstefar
likte vi igrunden ikke ham godt?»
_ Næste dag hadde begge guttene skole, saa hun
reiste avsted alene for at ta imot de gamle.
Det var ikke frit for at hun gruet sig litt, da
hun gik op og ned paa platformen og ventet’paa
toget. Det blev drøit at skulle ha dem i huset paa
übestemt tid utover —.
Det var som blaast bort samme øieblik som hun
saa de to gamle menneskene komme hastende imot
sig bortover perronnens singelstrødde ørkengule
slette. Igjen tok hun ind uten at vite om det et
saant billede eller syn som hun aldrig kom til at
glemme igjen: solskinnet flommet ned over den
stygge stationsbygning og det ødslige jernbaneterræn,
haardt og übarmhjertig viste det frem de nære tings
ialmede og fattigslige hæslighet - men i det samme
vaarhge sollyset sitret luften utover dalen i sneløs.
nmgen, og skogen i de vigende dalsider blaanet op.
ov r mot den klarblaa himmel hvor nogen fine hvite
skyer tedde sig som blaast utover hvælvet übevægelig
hølt oppe. Det slamret grelt borte ved brækvognen
hvor nogen mænd holdt paa at lempe kasser ut og
md; ilere sammenbundne skipar ramlet gnellende i
bakken men det vide solfyldte luftrum tonet av
elveduren; vandet strømmet med strid, lysmælt brusen
omkring grusmælerne og blev borte indunder isbro*
erne med nogen dype lyd som mindet om klokke,
toner. Alle vegne fra hørtes rindende vand- ned
gjennem herne sprutet hvite bækker, frem under
braanende snerænder sivet og sippet smaa vandsig,
fra de skitne haugene som laa og minket langs sta.
tionens huser fløt leiregule sølevandsstriper henover
platformens singelplan.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Dec 20 19:51:19 2023 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/idaelisa/0420.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free