- Project Runeberg -  Ida Elisabeth /
423

(1932) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II - 12

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

423
du er hiemme idag? Katten laa som han altid gjorde
naar han var inde, paa den bedste puten i divanen,
sovende übevægelig av velvære. Pelsen dens lyste
drivende hvit - det var nysneen vel som den var bilt
saa ren og fin av, snuten var yndig og rosenrød. «Ja
du er pen Pus er du - du tar mysser og du tar tugl
og du farer ute og slaass med de andre hankattene
og pynter op bygda med pene hvite kattunger og
kommer hjem og blir kjælt for og faar melk i kop,
pen din. Og endda saa vilde ikke jeg ønske at være
dyr, Pus. Men du var god og dum, hvis du ønsket
at du var menneske
Et streif av solskin, gyldenblekt og mildt randt
ind over roserne i vinduskarmen, illuminerte kattens
snehvite gratie paa den blaagrønne puten. Veiret saa
ut som det skulde klare op. _
Da Ida Elisabeth lukket op vmduet hørte hun
den sagte puslende lyd av vaarsne som falder tra tak
og trær ned i kram sne paa bakken. Havens eventyr*
rike av hvite, bugnende og luftige trækroner tok til
at smuldre i ett nu. Det blaanet av himmel gjennem
skodde saa lett og lys bare som hvit damp, og bakom
taakekrullerne som rullet sig langs lien skittet den
drivhvite aasen paa hin siden av dalen let, skiferblaa
brast skogen frem, eftersom granevnmmelen der borte
litt og litt slap snetyngden av sig. Men oppaa høi*
den bølget snaufjeldet med fonnerne forgyldt av solen,
og skyerne faldt ned, blaamørke og hvite som røk
valt de indover vidden, himmelhvælvet kom frem, klart
og sommerblaatt, og solen skinnet i fuld magt saa
en rent kunde se sneen synke sammen under lys
flommen - det dumpe, bedagelige drypp tra taket
av faa draaper som faldt med langt imellem blev tu
et silende fald av blaarøde gnister i solskinnet.
Katten vaagnet, reiste sig og skjøt rygg - med et
lett lydløst sprett var den oppe i vinduskarmen, klemte
sit hode ind under Ida Elisabeths haand og gnedl sig
indi den, smaløiet og malende av kjælenskap. iiun

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Dec 20 19:51:19 2023 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/idaelisa/0429.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free