- Project Runeberg -  Ida Elisabeth /
440

(1932) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II - 12

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

...
barndom og alderdom er ett, endda de her folger
indi hverandfe som mønstre i en vævning —.
Jens Braatø klemte hendes arm indtil sin side:
«Han kjender ikke noget seiv,» hvisket han og
førte Ida Elisabeth tilbake til stolen hendes ved døren.
«Det ser saa vondt ut, men de selv lider ikke noget
cUfc*=sa-"Sommervold da Merete døde.»

*


)
f
Søster Tonetta gled ind paa lydløse sko fra tid
til anden, var borte ved sengen, hvor moren sat bøiet
og stelte litt med den døende indimellem at hun stir*
ret ned paa ham. Hun tørket av hans pande og
vætet hans læber med en vattdott. Den vonde puste*
lyden forandret sig, stokket sommetider og begyndte
) igjen, anderledes.
v Det blev lysere og lysere bak rullegardinerne.
Jens Braatø sat borte ved vinduet, urørlig sammen*
-•> sunket i den store frakken sin, med kraven slaatt op.
Han var ikke længer bare en ruvende svart klump;
et blekt morgenlys laa langs de flate kinderne hans
N og næsens blanke bøiede rygg; frakken graanet frem.
Ida Elisabeth reiste sig, listet bort til ham paa
taaspisserne :
«Svigerfar, skulde du ikke flytte dig, tro? Det
maa da bli skrækkelig koldt for dig at sitte der —»
V Jens Braatø kvakk. Han hadde nok sittet i enslags
døs. Nu hutret han en gang, strøk sig over den
sammenfaldne_ manken. Saa reiste han sig, støl.
) Han lot sig leie av svigerdatteren ut i salonen.
Det var helt lyst ute nu saa de, da de kom ind her
der ingenting var for vinduerne. Paa himmelen
rødmet faa og lette skyer imot solopgangen.
Kleberstensovnen var lunken endda kjendte hun,
da\ hun la haanden paa den. Hun fik Jens Braatø
\
stille sig med ryggen mot den.
Idamor,» sa han sagte. «Du har jo prøvet
stakkars barn. Men allikevel du, to voksne
v_ _ ’ L
v

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Dec 20 19:51:19 2023 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/idaelisa/0446.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free