- Project Runeberg -  I de dage - : fortælling om norske nykommere i Amerika /
8

(1924) [MARC] Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

8

De to gik der jevnsides; av og til stjal gutten sig
til at kikke bort paa ansigtet, som var saa alvorlig og
paalitelig som selve prærien de gik paa. Han vilde
gjerne prate et grand, men fandt ikke noget som
hørtes karslig nok ut, og saa tidde
han.––––––Omsider blev dog tausheten ham vel dryg; han forsøkte
at slænge det hen likesælt, akkurat som faren:

«Naar jeg blir stor og faar hester, skal jeg lage
vei over denne hera sletta, og — og sætte op stolper

saa folk kan se efter.––––––––-Trur du ikke det

gaar an?»

Det smaaklukket inde i det skjæggete ansigt som
stod bent paa solen:

«Aa jau, Store-Hans, det greier du nok. — Det
kunde jo godt hænde jeg fik saapas tid at jeg kunde
hjælpe dig en økt eller to!»

Gutten hørte paa maalet, at faren var i godt lag;
derover blev han saa glad, at han glemte sig og gjorde
det som moren ikke likte: han begyndte at plystre og
prøvde ta akkurat like lange skridt som faren. Men
for ham sa det nu bare: «Svisj-ih, svisj-ih!»

Det bar videre mot soleglad,––––––-længer ind

i selve kveldgløden.

Moren hadde tat Vesle-Anna op i fanget og lagt
sig bakover; det gav slik lise over ryggen. Barnets
lek og kjærtegn og smaapludren fik hende til at
glemme baade sut og frygt og det uendelige som

stod saa sterkt ind paa dem fra alle kanter.––––—

––––Han Ole sat der voksent og drev; hvordan han

nu end bar sig ad, saa fik han bedre fart i oksene end
moren hadde faat, — hun saa det selv; øinene i ham
gik rappe baade fjernt og nær.

Ute i synsranden begyndte nu Storvidda at hæve
sig, mest som der holdt paa at danne sig en svull
under huden. Skjønt det bar noget ut av kursen, holdt
dog han Per Hansa midt mot det høieste punkt.

Eftermiddagsbrisen dovnet helt av. Solen mistet
umerkelig guldglansen, fik rødt lys, som lyste mat og

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Dec 20 19:51:42 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/idedage/0014.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free