- Project Runeberg -  I de dage - : fortælling om norske nykommere i Amerika /
18

(1924) [MARC] Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

18

fersk.––––Han kjendte vaatt i øinene, de blev saa

dimme at han maatte tørke; men han graat ikke, —
ikke endnu! —

Saa gav han sig til at krype omkring paa alle fire
dernede i bakkeheldet. — Pludselig stanste han, stod
paa knærne og holdt noget i haanden.––––—■

«Jau saa betterdø, her er fersk hestelort!» —
Glæden brandt i røsten paa ham. — Han prøvde det
mellem fingrene, han lugtet paa det, og det var ikke til
at ta feil av!

––––––––«Skal rigtig undre mig paa hvor langt

unna de er inat?»

Han reiste sig nu, gik der rank og stolt som ca
der har gjort et godt kast, og gav sig til at undersøke

hele bakken nedover. ■––––Det skadde vel ikke om

han fandt overgangen inat, saa slap han at heftes

med det imorgen!––––––-Krattet stod tykkere jo

længere ned han kom. Ja her var altsaa Split Rock
Creek; og her hadde de leiret, — som Tønset’n hadde

sagt de skulde.––––––-Da han først hadde uaadd

bækkekanten, tok det ham ikke længe at finde
overgangen de andre hadde benyttet, for her stod
vognsporene saa ferske og dype at de gjerne kunde være
sat der idag. ■––––––Han blev staaende ved
vandkanten en stund og se sig om. — Var nu dette det
bedste sted, mon tro? — Bredden paa den andre
siden gav et knæk paa sig og syntes steil? ■— Han vas-

set bent ut i bækken med skoene paa.––––––Naa,

stigningen var ikke værre end at oksene godt kunde
greie den, bare en liten kneik der i kanten, saa hadde
han jevn skraaning opover. — Netop som han satte
foten paa den lille forhøiningen, blev han staaende
som spikret i bakken.

—•––––––––-«Hvad i vide alverden! —»

Han Per Hansa bøide sig og tok noget op, holdt
det mot lyset, dreide paa det, lugtet paa det. Og saa
bet han i det.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Dec 20 19:51:42 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/idedage/0024.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free