- Project Runeberg -  I de dage - : fortælling om norske nykommere i Amerika /
92

(1924) [MARC] Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

92

sted og bli borte aldrig saa længe uten at bun visiste

hvor han for.–––––––––––––-Det var vel indien;

for det kunde jo ikke være noget andet? — Og han
saa braa og uræd, og gik sig borti alt som fandtes!
–––––––––––Hun svettet ved tanken.

––––––––Det blev hende klart, at herute var det

ikke værendes for mennesker. — Nu hadde hun
været her i over 6 uker og ikke set andre ansigter end
de faa som hørte til følget. — Ikke en hytte at øine
paa dagsreiser; — kom her noen, var det vilde folk

man maatte ræddes for!––––––––-Det en trængte,

tok det fire dage at faa, og en utrustning som til en
Lofotfærd. — — — — Hvad vilde saa hænde hvis
noget pludselig kom paa, — ja — hvad vilde hænde?

— —■––––Nei her kunde da ikke være værendes

for mennesker. — Og barna? — Hvis nu de skulde
vokse op her, maatte de ikke bli akkurat som ødets

røde barn, — eller det som værre var?––––––Her

var jo ikke andre, de saa ikke andre, her kom aldrig
andre, aldrig vilde her bli anderledes!–––-;–––

––––––––-Kanske var det en styrelse at kjørene

blev borte? — De maatte vel se det, de andre og, at
her kunde ikke mennesker bo. — Kanske han ogsaa
vilde se det! —––––––

Hun visste ikke om hun hadde sovet da manden
begyndte at røre paa sig, men trodde det neppe. —
Hun husket den sidste tanken hun hadde ligget der
med, og blev ræd den, nu der var tændt lys i stuen.
— I nat hadde det syntes som en velsignelse om ikke
kjørene kom for en dag; nu var det ogsaa stygt og
ondt og gav rædsel.

«Du farer vel ikke alene ?» spurte hun borte fra
ovnen.

Han hadde endnu intet sagt om at reise og saa
paa hende.

«Jeg faar naa se.»

«Blir du længe ?>

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Dec 20 19:51:42 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/idedage/0098.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free