- Project Runeberg -  I de dage - : fortælling om norske nykommere i Amerika /
95

(1924) [MARC] Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

95

saa vi faar den fra os. — Jeg kan saa lite med slike
greier.»

«Jeg vet du er raskere paa færden end jeg; —
derfor blir det kanske bedst slik.–––––––––Vet du

hvad ho Sørrina fortalte mig igaarkveld?»

Han Per Hansa svarte ikke; han var ikke i humør
til at gjætte gaater netop nu. Han saa paa naboen,

men sansene for rundt huset.––––––––-Hun hørte

dem vel nu?––––Kom hun ikke ut mon?

–––-«Jo ser du, ho har den kua vor mistænkt for

at være oks-gærn igaarmaares!»

Han Per Hansa kom tilbake til virkeligheten med
et voldsomt ryk: —

«Nei hvad sier du, Hans Olsab

«Det er hvad hun fortæller mig!––––Kua kan

naa vel aldrig ha fundet paa at rakle tilbake til
Filmore og tat de andre med sig? — — — Jeg kom
til at tænke paa det inat, og syntes jeg maatte snakke
med dig straks.»

Dette var da en forstandigere løsning paa gaaten
end det tullet han Sam var kommet med! Han Per
Hansa hadde pludselig glemt alt saart og lo godt,
næsten gutteagtig overgivent.

«Ho ho! — Ho er reist paa bygda, kua di, og saa
har ho lokket de andre med sig ut i fald og fristelse!»

«Ja hvem vet?»

«Nei du sier noe!» Han Per Hansa bøide sig ned

og løste hesten; nu hev han sig raskt op.––––«Ja

ja, jeg tænkte paa trønderne inat, og naa farer jeg
dit. — Det er uvisst at vite hvad tid du har mig her
igjen; — du faar se efter tingene for mig saa længe.»

––––Han stanset og saa over mot huset og sa lavt:

«Send endelig ho Sørrina bortover ikveld; men driv
du med slaatten saa hårdt du kan, — det klarner nok
snart!»

Han red mot huset, rundt den siden døren var,
stanset der et øieblik, kræmtet, lyttet, og red saa sin
vei.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Dec 20 19:51:42 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/idedage/0101.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free