- Project Runeberg -  I de dage - : fortælling om norske nykommere i Amerika /
108

(1924) [MARC] Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

108

––––––––––––––Trollene blev vel ikke god at

trækkes med,––––––neinei san!––––––––Men at

han ikke kunde finde fåret deres vestpaa kvarten
sin, det var det merkeligste av alt! —

Guttene vilde endelig prate med faren; nu hadde
han været der vest og set hvor tykt fuglen laa, og saa
snakket de til ham, og fik ikke svar. Den ene prøvet
og den andre, og saa prøvet de begge; moren kom ut
og sa noget, men han sanset ikke paa det heller. Han
sat der i et alvor saa tykt som en mur.

Han tænker vel paa ændene, trodde han
Store-Hans og blev glad. — Jo, han tænker sikkert paa
ændene, og nu finder han nok paa noe! — — — — Han
Store-Hans kunde ikke holde sig, han svev rundt til
han stod ved siden av faren, la hændene paa laaret
hans og sa med stille fryd:

«Der var mange !s>

«Hvad?»

«Har du set saa mange ænder før?»

«Ænder?––––––-Nei.» —

«Trur du, trur du vi faar dem?» spurte gutten
lavt og hemmelighetsfuldt.

Men faren var borte og hørte ham ikke. — Moren
kom nu ut med melkebøtten og ropte paa Fagerros.
Det hørte han, reiste sig og kom og tok bøtten fra
hende. — «Jeg kan vel gjøre det der naar jeg sitter

her og ingenting utretter.»––––––Men saa var han

saa aandsfraværende at hun maatte se paa ham; da
han gik bortover, lutet hodet, skuldrene hang ned,
og han saa liten ut.

Morgenen efter stod han tidligere op end han
hadde gjort paa fiere dager, han gik sin vei uten at

si noget om hvor han vilde hen.––––Hun stod da

ogsaa op og gik til vinduet og saa efter ham. — Det
var bare graalysningen endda; hun saa ham ta veien
vestover; snart tok bakkedraget ham bort fra hende.

— —––––––-Det er vel ændene, han gaar efter?

tænkte hun.––––Aaja, — han og guttene har da

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Dec 20 19:51:42 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/idedage/0114.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free