- Project Runeberg -  I de dage - : fortælling om norske nykommere i Amerika /
126

(1924) [MARC] Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

126

Han Per Hansa trodde høre paa maalet, at hvis
Tønset’n holdt paa svært meget længere, kom han
snart paa graaten, og det syntes han vilde være
ge-nerlig for dem begge to.

<Kom naa, Syvert, naa gaar vi hjem og lægger
os;––––det blir ikke noen potethandel av
allikevel!*

Dermed begyndte han Per Hansa ganske rolig at
albue sig ut av ringen. Tønset’n saa det, blev ræd
og skyndte sig efter. Der maatte være nogen som
spændte fot for ham, han snublet, holdt paa at miste
likevegten, og saa lo de alle, — en av dem var saa
skraalen og raa i røsten.

Han Per Hansa snudde fort og blev staaende og
se paa dem. Tønset’n kastet øinene paa ham og blev
ræd tilgagns.

— «Kom naa!» sa han med møie og la paa sprang.

«Aanei vent naa litt!» — Han Per Hansa stod der
og saa, lette til han fandt ansigtet hvorfra det høie
skraalet kom, og gik bent til det. Over hans eget
laa en bred kaldflir. Han stak næven opunder næsen
paa manden, buket hodet godt sammen for at faa
mer magt, og sa tirrende tørt paa bredt nordlandsk:

«Naa lyt du pinadø hail kjæften med det der
skraalet!» Han brændte manden med øinene, slap
ham, rettet sig op og saa paa de andre.

Der var ingen som vilde ham noget, lot det til;
latteren var spaknet; han kom tilbake til den første
manden, og saapas vet hadde irlænderen at han ikke
skraalte engang til.

Der var intet mer at gjøre for han Per Hansa;
snakke med dem kunde han jo ikke, og han maatte
gaa. Inde i mørket nogensteds kaldte Tønset’n paa
ham, lavt og ræd, — nu var graaten ikke langt unna.

«Jeg skal ta paperan med imaara aa vis dem,» sa
han, da han Per Hansa naadde ham; «da skal di faa

sjaa.–––––––––Du skulde ikke være saa braa av

dig!––––End om de hadde overfaldt os! >

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Dec 20 19:51:42 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/idedage/0132.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free